Steinert er professor ved NTNU og leder forskergruppa TrollLabs. Gruppa forsker blant annet på teknologi i selvstyrte biler og skip.
- Hvis bilen er i en situasjon som den ikke kan håndtere, er det nesten ingen sannsynlighet for at du virkelig kan ta over, fortsetter han.
- Bare tenk på det! Hvor hardt skal du bremse? Du trenger et par sekunder, sier Steinert.
Sjåfør eller passasjer
To sekunder i en kritisk situasjon ved høy fart - det er altfor mye. Ett tragisk eksempel er dødsulykken i Florida der en Tesla på autopilot kolliderte med en trailer.
Ulykken har vekket opp en viktig diskusjon om selvkjørende biler: Skal sjåføren fortsatt få være sjåfør eller er det for farlig? Skal sjåføren heller bli passasjer?
Tesla har valgt det første. Sjåføren må fortsatt holde hendene på rattet, advarer autopiloten.
Automatikken et hjelpemiddel - en slags utvidet cruisekontroll. Sjåføren trengs fortsatt.
Google har valgt motsatt. Deres selvstyrte bil har ikke ratt. Steinert støtter dette valget.
Autopilot på racerbanen
- Tenk på det! Er du i stand til å gjøre noe bedre enn datamaskinen? Trolig ikke, sier han.
Steinert kan gi eksempler fra tida på Stanford. Der har blant andre forskeren Chris Gerdes arbeidet i mange år med selvstyrte biler på rallybanen.
Alt i 2008 sladdet studentbilen P1 i tette sirkler på løst, grusete underlag.
- Den kontrollerer skrensingen. Det er utrolig. Det er ikke noe som mennesker kunne klart dette, sier Steinert.
Seinere har bilen Shelley - en ombygd Audi TT - vist at datamaskinen er en like god på racerbanen som den beste rallykjører.
Video fra Stanford University. Chris Gerdes forteller og viser o
