Derfor må vi også skape oss et bilde av hvordan denne kompetansen skal nå alle arbeidstakere som trenger den. For det er ikke lenger nok at den mest oppdaterte kunnskapen kun er forbeholdt studentene.
Norge har historisk sett lykkes godt med etter- og videreutdanning, selv om det først og fremst har vært forbeholdt dem med lav utdanning. Men en rapport Ny Analyse nylig laget for Econa, viser at deltakelsen faller - spesielt blant dem med høyere utdanning. Dette er bekymringsfullt. I fremtiden vil høy kompetanse være etterspurt. Da må vi også legge til rette for livslang læring, også blant personer med høyere utdanning.
Samtidig blir arbeidstakerne stadig mer mobile. Med hyppige jobbskifter blir bedriftens insentiver til å investere i å videreutdanne en medarbeider svakere. Da kreves det en felles innsats fra myndigheter og næringsliv.
I fremtiden må vi alle utdanne oss gjennom hele livet, og vi må jobbe lenger. Samfunnsgevinsten ved at alle 50-åringer jobber ett år lenger enn de gjorde i 2009, tilsvarer 35-40 milliarder i ekstra verdiskaping, ifølge Ny Analyses tidligere rapport. Men i dag er systemet satt sammen slik at insentivene blir færre etter hvert som vi blir eldre. Skal vi lykkes med å beholde folk lenger i arbeidslivet, må det være like betingelser for videreutvikling, uavhengig av om medarbeideren er 55 eller 35 år.
Derfor mener Econa at blant annet følgende konkrete forslag bør vurderes:
Hev aldersgrensene for redusert studiestøtte hos Lånekassen.
Utvid Lånekassens ordninger slik at man kan få støtte til videreutdanning selv om man har tatt en utdannelse som overstiger åtte år.
Videreutdanning må kunne kombineres med dagpenger på visse vilkår.
Innfør KompetanseFUNN - skattelette til bedrifter som investerer i ansattes EVU (etter- og videreutdanning).
Styrk samhandlingen mellom universitet/høyskoler og arbeidsliv.
Skap kompetansefond og/eller individuell kompetansesparing.
Gi generelt skattefradrag for EVU for privatpersoner og selvstendig næringsdrivende.
