Magma
18.08.2020
SAMMENDRAG
Mange organisasjoner, kanskje spesielt beredskapsorganisasjoner, står overfor utfordrende og kritiske situasjoner nå og i fremtiden. Siden det ikke er mulig å eliminere muligheten for at kritiske situasjoner oppstår, er det viktig å legge til rette for gode teamprestasjoner. I ledelse i operative sammenhenger benyttes det uttrykk og begreper som det iblant kan være noe komplisert å få et objektivt grep om. To av disse begrepene er situasjons
bevissthet og situasjonsforståelse, som det redegjøres for og drøftes i denne artikkelen. Gjennom kommunikasjon og informasjonsoverføring, samhandling og gjen-
INNLEDNING OG AKTUALISERING
I ledelse i operative sammenhenger benyttes det uttrykk og begreper som det iblant kan være komplisert å få et objektivt grep om. To av disse begrepene er situasjons
bevissthet og situasjonsforståelse. Det er viktig å skille disse begrepene fra hverandre. Situasjonsbevissthet refererer til den kunnskapen et individ eller en gruppe av individer har om konteksten de opererer i (Sætrevik, 2013, s. 66). Situasjonsforståelse omfatter forståelse av den nåværende situasjonen og hvordan individer
sidig avhengighet mellom teammedlemmene kan man oppnå en mer delt forståelse (situasjonsforståelse?) og derav bedre teamprestasjoner. Hvis situasjonsforståelse er så viktig for effektiv håndtering av operasjoner og/ eller oppgaver der mange samhandler, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår før vi har en klar forestilling om hva begrepene betyr, og hvilke implikasjoner de har. Det presenteres en ny modell kalt situasjonsbevissthetsvinduet. Artikkelen kan derfor gi innspill til hvordan man kan jobbe for å etablere og opprettholde en bedre situasjonsforståelse.
kombinerer, tolker, lagrer og gjeninnhenter informasjon (Endsley, 1995). Altså er forståelse noe mer enn bevissthet. Hensikten med denne artikkelen er først å diskutere begrepene i en praktisk, operativ, ledelsesmessig ramme, med en viss slagside mot et militært, fellesoperativt1 miljø. Deretter settes begrepene inn i
1. En fellesoperasjon er en militær operasjon der elementer fra minst to forsvarsgrener deltar, og der graden av samhandling er styrt fra et fellesoperativt nivå (FFOD, 2014).
en anerkjent kommunikasjonsmodell - Joharis vindu (Luft & Ingham, 1955). Effektiv kommunikasjon i en ledelsesprosess er nødvendig for at alle skal få en best mulig forståelse av en situasjon. Vi argumenterer for at situasjonsforståelse er viktig for både ledere og operatører i enhver organisasjon. I en operativ kontekst synes det som felles situasjonsbevissthet er særlig viktig under operasjoner som krever samhandling mellom mange ulike mennesker, enheter og organisatoriske nivåer. Terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 er et slikt eksempel. Det er viktig å påpeke innledningsvis at ledelse gjerne handler om å «utføre en form for håndverk, hvor du der og da må kommunisere, mene og handle sammen med andre mennesker» (Klev & Vie, 2014, s. 17). Det er altså en praktisk rettet aktivitet. Vi kan si at ledelse både handler om å sette i gang aktiviteter og å styre virksomheten i en bestemt retning, og denne artikkelen er dermed også relevant for ledelse i beredskapsorganisasjoner, for eksempel politiet og/eller brannvesenet. Beredskapsorganisasjoner står overfor utfordrende og kritiske situasjoner nå og i fremtiden. Artikkelen bør derfor leses med dette i minnet, selv om en del av det vi diskuterer, har sin bakgrunn fra praksis i Forsvaret.
SITUASJONSBEVISSTHET OG SITUASJONSFORSTÅELSE
Vi opplever at det i mange organisasjoner en vanlig at informasjonsdeling forbedrer situasjonsforståelsen og i siste instans den organisatoriske (eller ledelsesmessige) effektiviteten. Imidlertid gjør omfanget og det raske tempoet at informasjon og kommunikasjon som mottas og i dag er tilgjengelig gjennom datanettverk, kan bli overveldende for individet. Dette kan resultere i en ren overbelastning av data fra kombinasjoner av datakilder, flere dataformater og store datavolum (Buchler mfl., 2016; se også Endsley, 2014). Vi skal senere slå fast at informasjon og kommunikasjon har betydning for situasjonsforståelse. Situasjonsbevissthet og situasjonsforståelse er mye brukt innenfor operativ ledelse og er behandlet i enkelte av Forsvarets grunnlagsdokumenter. Begrepene har i den senere tid også vært gjenstand for mye forskning, diskusjon og debatt innenfor cyberdomenet (Franke & Brynielsson, 2014) og innenfor sikkerhet (Sætrevik & Hystad, 2017). Utfordringer med cybersikkerhet er derimot ikke problematisert i denne artikkelen.
DEFINISJON AV SITUASJONSBEVISSTHET OG SITUASJONSFORSTÅELSE
Den definisjonen på situasjonsbevissthet (situation awareness, heretter forkortet SA) som oftest er brukt og sitert i litteraturen, tilhører pioneren Mica R. Endsley (1995):
Situation awareness is the perception of the elements in the environment within a volume of time and space, the comprehension of their meaning, and the projection of their status in the near future. (Endsley, 1995, s. 36.) Denne definisjonen tar opp i seg både bevissthet og forståelse, noe som kan komplisere diskusjonen. Hun opererer med tre nivåer innenfor SA. Nivå 1 beskriver oppfatningen av elementer i miljøet og handler om den grunnleggende forståelsen av det som er essensielt for å danne et korrekt bilde og forståelse av situasjonen. Nivå 2 omfatter forståelse av den nåværende situasjonen og hvordan individer kombinerer, tolker, lagrer og gjenhenter informasjon. Dette nivået integrerer elementene fra miljøet og danner et bilde av situasjonen som er relevant for målet. Nivå 3 beskriver evnen til å bruke beregninger fra nåværende hendelser til å forutsi fremtidige hendelser og deres implikasjoner. Endsleys beskrivelser handler om persepsjon2 og er vesentlig for den påfølgende diskusjonen i denne artikkelen.
I Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD) (2014) kan vi blant annet lese:
Disse forholdene må ligge til grunn i det kontinuerlige arbeidet med å utvikle og vedlikeholde en felles situasjonsbevissthet og -forståelse.
Vi har hevdet tidligere at bevissthet og forståelse er to ulike ting og må beskrives og diskuteres hver for seg. Endsley påpeker at det er viktig å forstå at SA er skilt fra beslutningstaking og prestasjon. Det er altså fullt mulig å ha et «perfekt» bilde av situasjonen og likevel ta feil beslutninger eller ha dårlige prestasjoner (Hanssen, 2001). Det vil si at det er mulig å være bevisst uten å forstå. Endsleys påstand har i den senere tid vært gjenstand for debatt, se for eksempel Sætrevik og Hystad (2017).
Forsvaret opererer med både situasjonsbevissthet og situasjonsforståelse. Men vet vi hva begrepene egentlig betyr? Det vi vet, er at det i fellesoperative miljøer legges ned mye krefter i å oppnå en felles situasjonsforståelse, i alle fall på papiret. Vi mener at begrepsbruken i utgangspunktet er problematisk fordi ingen mennesker har lik persepsjon. Det er en rekke kompliserende faktorer som er med på å tåkelegge en eventuell forståelse av en hvilken som helst situasjon. Den første er nevnt, individenes egen persepsjon. Andre faktorer kan være utilstrekkelig informasjon, arbeidsmengde, kommunikasjonsformer, forventninger og lederstiler, for å ne
Gå til medietbevissthet og situasjonsforståelse, som det redegjøres for og drøftes i denne artikkelen. Gjennom kommunikasjon og informasjonsoverføring, samhandling og gjen-
INNLEDNING OG AKTUALISERING
I ledelse i operative sammenhenger benyttes det uttrykk og begreper som det iblant kan være komplisert å få et objektivt grep om. To av disse begrepene er situasjons
bevissthet og situasjonsforståelse. Det er viktig å skille disse begrepene fra hverandre. Situasjonsbevissthet refererer til den kunnskapen et individ eller en gruppe av individer har om konteksten de opererer i (Sætrevik, 2013, s. 66). Situasjonsforståelse omfatter forståelse av den nåværende situasjonen og hvordan individer
sidig avhengighet mellom teammedlemmene kan man oppnå en mer delt forståelse (situasjonsforståelse?) og derav bedre teamprestasjoner. Hvis situasjonsforståelse er så viktig for effektiv håndtering av operasjoner og/ eller oppgaver der mange samhandler, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår før vi har en klar forestilling om hva begrepene betyr, og hvilke implikasjoner de har. Det presenteres en ny modell kalt situasjonsbevissthetsvinduet. Artikkelen kan derfor gi innspill til hvordan man kan jobbe for å etablere og opprettholde en bedre situasjonsforståelse.
kombinerer, tolker, lagrer og gjeninnhenter informasjon (Endsley, 1995). Altså er forståelse noe mer enn bevissthet. Hensikten med denne artikkelen er først å diskutere begrepene i en praktisk, operativ, ledelsesmessig ramme, med en viss slagside mot et militært, fellesoperativt1 miljø. Deretter settes begrepene inn i
1. En fellesoperasjon er en militær operasjon der elementer fra minst to forsvarsgrener deltar, og der graden av samhandling er styrt fra et fellesoperativt nivå (FFOD, 2014).
en anerkjent kommunikasjonsmodell - Joharis vindu (Luft & Ingham, 1955). Effektiv kommunikasjon i en ledelsesprosess er nødvendig for at alle skal få en best mulig forståelse av en situasjon. Vi argumenterer for at situasjonsforståelse er viktig for både ledere og operatører i enhver organisasjon. I en operativ kontekst synes det som felles situasjonsbevissthet er særlig viktig under operasjoner som krever samhandling mellom mange ulike mennesker, enheter og organisatoriske nivåer. Terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 er et slikt eksempel. Det er viktig å påpeke innledningsvis at ledelse gjerne handler om å «utføre en form for håndverk, hvor du der og da må kommunisere, mene og handle sammen med andre mennesker» (Klev & Vie, 2014, s. 17). Det er altså en praktisk rettet aktivitet. Vi kan si at ledelse både handler om å sette i gang aktiviteter og å styre virksomheten i en bestemt retning, og denne artikkelen er dermed også relevant for ledelse i beredskapsorganisasjoner, for eksempel politiet og/eller brannvesenet. Beredskapsorganisasjoner står overfor utfordrende og kritiske situasjoner nå og i fremtiden. Artikkelen bør derfor leses med dette i minnet, selv om en del av det vi diskuterer, har sin bakgrunn fra praksis i Forsvaret.
SITUASJONSBEVISSTHET OG SITUASJONSFORSTÅELSE
Vi opplever at det i mange organisasjoner en vanlig at informasjonsdeling forbedrer situasjonsforståelsen og i siste instans den organisatoriske (eller ledelsesmessige) effektiviteten. Imidlertid gjør omfanget og det raske tempoet at informasjon og kommunikasjon som mottas og i dag er tilgjengelig gjennom datanettverk, kan bli overveldende for individet. Dette kan resultere i en ren overbelastning av data fra kombinasjoner av datakilder, flere dataformater og store datavolum (Buchler mfl., 2016; se også Endsley, 2014). Vi skal senere slå fast at informasjon og kommunikasjon har betydning for situasjonsforståelse. Situasjonsbevissthet og situasjonsforståelse er mye brukt innenfor operativ ledelse og er behandlet i enkelte av Forsvarets grunnlagsdokumenter. Begrepene har i den senere tid også vært gjenstand for mye forskning, diskusjon og debatt innenfor cyberdomenet (Franke & Brynielsson, 2014) og innenfor sikkerhet (Sætrevik & Hystad, 2017). Utfordringer med cybersikkerhet er derimot ikke problematisert i denne artikkelen.
DEFINISJON AV SITUASJONSBEVISSTHET OG SITUASJONSFORSTÅELSE
Den definisjonen på situasjonsbevissthet (situation awareness, heretter forkortet SA) som oftest er brukt og sitert i litteraturen, tilhører pioneren Mica R. Endsley (1995):
Situation awareness is the perception of the elements in the environment within a volume of time and space, the comprehension of their meaning, and the projection of their status in the near future. (Endsley, 1995, s. 36.) Denne definisjonen tar opp i seg både bevissthet og forståelse, noe som kan komplisere diskusjonen. Hun opererer med tre nivåer innenfor SA. Nivå 1 beskriver oppfatningen av elementer i miljøet og handler om den grunnleggende forståelsen av det som er essensielt for å danne et korrekt bilde og forståelse av situasjonen. Nivå 2 omfatter forståelse av den nåværende situasjonen og hvordan individer kombinerer, tolker, lagrer og gjenhenter informasjon. Dette nivået integrerer elementene fra miljøet og danner et bilde av situasjonen som er relevant for målet. Nivå 3 beskriver evnen til å bruke beregninger fra nåværende hendelser til å forutsi fremtidige hendelser og deres implikasjoner. Endsleys beskrivelser handler om persepsjon2 og er vesentlig for den påfølgende diskusjonen i denne artikkelen.
I Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD) (2014) kan vi blant annet lese:
Disse forholdene må ligge til grunn i det kontinuerlige arbeidet med å utvikle og vedlikeholde en felles situasjonsbevissthet og -forståelse.
Vi har hevdet tidligere at bevissthet og forståelse er to ulike ting og må beskrives og diskuteres hver for seg. Endsley påpeker at det er viktig å forstå at SA er skilt fra beslutningstaking og prestasjon. Det er altså fullt mulig å ha et «perfekt» bilde av situasjonen og likevel ta feil beslutninger eller ha dårlige prestasjoner (Hanssen, 2001). Det vil si at det er mulig å være bevisst uten å forstå. Endsleys påstand har i den senere tid vært gjenstand for debatt, se for eksempel Sætrevik og Hystad (2017).
Forsvaret opererer med både situasjonsbevissthet og situasjonsforståelse. Men vet vi hva begrepene egentlig betyr? Det vi vet, er at det i fellesoperative miljøer legges ned mye krefter i å oppnå en felles situasjonsforståelse, i alle fall på papiret. Vi mener at begrepsbruken i utgangspunktet er problematisk fordi ingen mennesker har lik persepsjon. Det er en rekke kompliserende faktorer som er med på å tåkelegge en eventuell forståelse av en hvilken som helst situasjon. Den første er nevnt, individenes egen persepsjon. Andre faktorer kan være utilstrekkelig informasjon, arbeidsmengde, kommunikasjonsformer, forventninger og lederstiler, for å ne
