Fagpressenytt

Å ivareta elevenes personvern blir en stadig større utfordring for skoleeiere og lærere.
Gratispassasjerene
Google tilbyr omfattende gratisløsninger skreddersydd for skolebruk. Gevinsten ligger i å få elever som Kristin og Simen til å bli trofaste Google-brukere.
Alle de store IT-selskapene satser inn mot skolemarkedet. Apple og Microsoft har hatt et godt grep om skolene, men nå er Google i ferd med å ta over hegemoniet. Gjennom å gi bort sine digitale løsninger gratis og tilby svært billige Googlemaskiner kalt Chromebooks, er Google godt i gang med å erobre framtidens elever.
- Skolemarkedet er kjempeattraktivt. Alle store selskaper ser på dette markedet. Det er klart det er attraktivt å ha tilgang til de framtidige kundene, sier June M. Breivik.
Hun er utviklingssjef for e-læring ved Learning- Lab ved BI og har også skrevet boken «Læring i en digital tid».
Google-marked Da magasinet Wired i januar i år intervjuet lederen for produktutvikling i Google, Zach Yeskel, sa han at dette bare er startfasen for hva selskapet kommer til å tilby skolene. Ifølge Wired er selskaper som Facebook og Google veldig bevisste på hvor viktig det er å hekte unge brukere på sine digitale løsninger.
- De er framtiden. En dag er det de som er i arbeidslivet, sa Yeskel til Wired.
June M. Breivik mener digitale aktører som Google, Facebook, Microsoft og Apple er en del av hverdagen vår, enten vi liker det eller ikke. De kan ikke stenges ute.
- Skolen kan ikke være en boble fristilt fra samfunnet. Elevene må lære seg å bruke dette i skolen. Hvis de ikke lærer det der, hvor skal de lære det da, sier hun.
- Er det et mål for Googles skolesatsing at barna blir gode Google-brukere som voksne?
- Selvfølgelig. Det kan ligge en porsjon idealisme i å utvikle gode læringsverktøy, men Google er uansett en rå markedsaktør. Det er en ærlig sak. Forlag som produserer for skolen, driver heller ikke veldedighet. Man kan ikke demonisere Google for at de ser et marked, sier Breivik.
De store nettgigantene som vil inn i skolen, tjener pengene sine på helt andre ting enn tradisjonelt salg. Deres valuta er våre personlige data. Det er hjertet i forretningsmodellen til selskaper som Google og Facebook. Myndighetene i både EU og USA er rådville når det gjelder hvordan de skal regulere dette i et grenseløst marked.
I en rapport fra 2014 skriver Datatilsynet at bruk av nettbaserte pedagogiske verktøy i skolen kan innebære at selskapet som eier verktøyet, får detaljerte opplysninger om elevenes prestasjoner. De skriver videre at dette er noe «svært få skoler og skoleeiere har reflektert over». - Hovedutfordringen er manglende kompetanse i skoleverket, sier Breivik.
Hun mener det trengs et oppegående lovverk, men at reguleringene ikke må bli så stramme at det stenger de digitale verktøyene ute fra skolen.
- Vi må snakke mer om hva slags data elevene legger igjen; hva skjer med dem, hvem eier dataene og hvordan kan de brukes. Dette er de interessante diskusjonene, ikke om vi skal eller ikke skal bruke disse verktøyene, sier Breivik.
Den diskusjonen er godt i gang i Trondheim. Der ruller de nå ut Google i alle skolene i hele kommunen.
Google-kommunen - Jeg husker at vi på barneskolen hadde en datatralle som hele klassen brukte. Det var ikke engang nok maskiner til alle, sier Kristin Hartmann Meland.
Hun og Simen Skjevdal er elever på 9. trinn på Rosenborg skole i Trondheim.
- Sånn, nå har jeg delt dokumentet med Kristin, sier Sk