Han var to måneder gammel da han kom til Svalbard. Både moren og faren jobbet i gruvene. Senere skulle hans storebror også jobbe i Gruve 7. Nå er Sander den siste igjen på øya.
- Man har jo hørt det lenge, siden man var ungdom, at disse gruvegreiene ikke var noe å satse på. Det skulle legges ned uansett, en eller annen gang. Men så gikk årene og det skjedde ikke. Så plutselig endte man opp her selv også, sier han.
Han har vokst opp som en generasjon med svalbardianere hvor mange foreldre jobbet i gruva, enten i Svea eller i Longyearbyen. Historier om tøffe forhold, men godt samhold, var omtrent dagligdagse.
- Jeg har alltid vært nysgjerrig på opplevelsene. Jeg stortrives, og det tror jeg har noe med samholdet å gjøre. Det er et utrolig godt arbeidsmiljø. Selv om jeg bare er 23 år tror jeg ikke man finner et like godt arbeidsmiljø i jobber nede, sier han.
Sander har kontrakt uti 2022 «en gang». Da er også oppryddingen i Svea ferdig, og mange av arbeiderne der med lengre ansiennitet vil gå over til Gruve 7. 23-åringen håper likevel at han får fortsette til siste slutt i Gruve 7.
- Vi får se. Jeg ønsker å være med så lenge som mulig. Personlig synes jeg det er synd at dette går mot slutten - de legger ned arbeidsplasser med mye historie. De legger på en måte ned en arbeidsgruppe også. Det er kjipt, sier han.
Den unge gruvebusen har ikke angret et sekund på at han valgte å fortsette den gangen i 2019, til tross for det som kommer til å skje i løpet av de neste årene.
- Nå har jeg fått oppleve dette som både mor mi, faren min og broren min har gjort. Og jeg får være en del av historien, ikke minst. Det er en del stolthet knyttet til det, erkjenner han.
Etter at eventyret i Gruve 7 blir avsluttet er det fastlandet som venter. I sommer kjøpte han seg hus et stykke nord for Ålesund, hvor kjæresten allerede har flyttet til. På spørsmål om han ikke kunne tenke seg å fortsette på Svalbard, eventuelt med noe annet, er han tydelig på at det er fjell- og bergverk han ønsker å jobbe med.
- Det er det som interesserer meg, så det blir nok noe sånt på fastlandet også. Man merker at andre også begynner å planlegge for veien videre, vi snakker åpent om det. Så man er fullt klar over at det begynner å bli på tide å bevege på seg. Enten må man komme seg til fastlandet eller så må man finne noe helt annet her oppe.
- Er du klar for å flytte?
- Ja, det vil jeg nå si. Men Longyearbyen er en veldig trygg plass. Dette er min hjemplass, det er her jeg kommer fra. Så håper jeg at sluttdatoen blir forskjøvet - men jeg vet ikke. Jeg håper, sier Sander Sårheim.
- Litt høl i hue alt sammen
- Når det fø
