På den ene sida sto universitetene, universitetenes studentpolitikere og Norsk lektorlag med støtte fra høyrepolitikere. De mente at lærere i de sentrale faga på ungdomstrinnet måtte ha universitetsutdanning med praktisk pedagogisk- seminar. De viste til at det hadde lærerne i realskolenhatt.
Lærerskolene, Landslaget for norske lærerstudenter, Norsk lærerhøgskolelag, Norsk Lærerlag og flere politiske partier, blantannetArbeiderpartiet, mente at de som hadde lærerskole med tilleggsutdanning var godt egnet til å undervise på ungdomstrinnet og at systemet med lærere med bred fagkrets også kunne være tjenligher.
Det ble videre påpekt at en i Norge hadde et desentralisert skolesystem med mange små grunnskoler, der det ikke ville være praktisk mulig å finne lærere med tilleggsutdanning i allefag.
Resultatet ble at en fikk begge typer lærere på ungdomstrinnet. Det ble ikke fastsatt noen formell norm eller veiledende retningslinjer for å undervise på ungdomstrinnet. Det var opp til den enkelte skolen å søke etter lærere med spesiellfagkompetanse.
Den store mangelen på lærere i 1970-åra gjorde det mulig å få arbeid for de fleste som søkte lærerstilling. Det ble gjort ulike tiltak for å bedre lærernes faglige kvalifikasjoner gjennom
