Handikapnytt
08.12.2016
Nå får døve Mary Banda (15) og andre funksjonshemmede elever i Zambia gå på vanlige skoler sammen med andre jevnaldrende, takket være et prosjekt som Handikapforbundet står bak.
Det er lunsjtid på grunnskolen Riverview i Kazungula-distriktet sør i Zambia. Et tjuetall jenter i lyseblå skoleuniformer sitter ved et langbord i et av klasserommene og snakker sammen. Noen bruker ord. Andre bruker tegn.
- Det var først da jeg begynte på denne skolen at jeg lærte meg tegnspråk og kunne henge med i undervisningen. Jeg kan til og med samtale på tegnspråk med mine hørende klassekamerater, forteller 15-årige Mary Banda, som er døv.
Skolen er en av seks pilotskoler i tre distrikter i Zambia som inngår i Norges Handikapforbunds integrasjonsprogram for barn med funksjonsnedsettelser i vanlige skoler. Prosjektet startet i januar 2016 og er en del av NHFs program for inkluderende samfunnsutvikling (CBR), som har vært drevet i Zambia siden 2009.
Målet er at også andre skoler i Zambia skal bli inkluderende. Så langt er 373 elver med funksjonsnedsettelser blitt integrert i en av de seks pilotskolene.
Lære av hverandre
Mange funksjonshemmede barn i Zambia går ikke på skolen. Andre går på spesialskoler eller i spesialklasser.
Noen er på vanlige skoler, men får ingen særlig støtte.
Mary flyttet til Kazungula fra Chipata i det østlige Zambia i desember 2015.
- Jeg gikk i en vanlig skole i Chipata i fem år, men lærte nesten ingenting. Jeg fikk ingen ekstra hjelp, og det fantes ingen spesiallærere, forteller hun.
17 elever med nedsatt funksjonsevne har begynt på Riverviewskolen, som har 1090 elever. Seks er døve, tre er synshemmede og tre har bevegelsesutfordringer. De øvrige har kognitive funksjonsnedsettelser.
11 år gamle Grace Simasiku sier at de nye elevene gjør skolen bedre:
- Vi har mye å lære av hverandre.
Jeg har lært meg litt tegnspråk og kan kommunisere med døve elever. Jeg håper også å kunne lære meg litt punktskrift, sier Grace.
Lærere deler kunnskaper
Før programmet startet opp, fikk utvalgte lærere opplæring i integrert undervisning. De delte siden sine nye kunnskaper med andre kolleger. Også spesiallærere måtte ha ny kunnskap, ettersom de bare har undervist i spesialklasser eller spesialskoler - ikke i klasser er alle går sammen.
I et av klasserommene sitter grunnskolelærer Mushokabaaji Mike med to av skolens tre spesiallærere: Mumba Thandiwe, som er spesialisert på punktskrift, og Chisanga Doreen, som er døvepedagog.
- Nå blander alle lærerne ulike undervisningsmetoder i timene, forteller Mumba.
Til å begynne med fryktet Mushokabaaji at det skulle være kommunikasjonsproblemer med døve elever.
- Men spesiallærerne har lært oss det grunnleggende i tegnspråk, og vi kommer til å utvikle oss videre, sier han. Skolen har 24 lærere. I gjennomsnitt er det 75 elever i hver klasse. Det finnes ikke nok benker til alle. Mange elever må sitte på gulvet. - Jeg så det som en stor utfordring å få flere elever som dessuten ville behøve individuell hjelp. Men vi har lagt om undervisningen og
Gå til mediet- Det var først da jeg begynte på denne skolen at jeg lærte meg tegnspråk og kunne henge med i undervisningen. Jeg kan til og med samtale på tegnspråk med mine hørende klassekamerater, forteller 15-årige Mary Banda, som er døv.
Skolen er en av seks pilotskoler i tre distrikter i Zambia som inngår i Norges Handikapforbunds integrasjonsprogram for barn med funksjonsnedsettelser i vanlige skoler. Prosjektet startet i januar 2016 og er en del av NHFs program for inkluderende samfunnsutvikling (CBR), som har vært drevet i Zambia siden 2009.
Målet er at også andre skoler i Zambia skal bli inkluderende. Så langt er 373 elver med funksjonsnedsettelser blitt integrert i en av de seks pilotskolene.
Lære av hverandre
Mange funksjonshemmede barn i Zambia går ikke på skolen. Andre går på spesialskoler eller i spesialklasser.
Noen er på vanlige skoler, men får ingen særlig støtte.
Mary flyttet til Kazungula fra Chipata i det østlige Zambia i desember 2015.
- Jeg gikk i en vanlig skole i Chipata i fem år, men lærte nesten ingenting. Jeg fikk ingen ekstra hjelp, og det fantes ingen spesiallærere, forteller hun.
17 elever med nedsatt funksjonsevne har begynt på Riverviewskolen, som har 1090 elever. Seks er døve, tre er synshemmede og tre har bevegelsesutfordringer. De øvrige har kognitive funksjonsnedsettelser.
11 år gamle Grace Simasiku sier at de nye elevene gjør skolen bedre:
- Vi har mye å lære av hverandre.
Jeg har lært meg litt tegnspråk og kan kommunisere med døve elever. Jeg håper også å kunne lære meg litt punktskrift, sier Grace.
Lærere deler kunnskaper
Før programmet startet opp, fikk utvalgte lærere opplæring i integrert undervisning. De delte siden sine nye kunnskaper med andre kolleger. Også spesiallærere måtte ha ny kunnskap, ettersom de bare har undervist i spesialklasser eller spesialskoler - ikke i klasser er alle går sammen.
I et av klasserommene sitter grunnskolelærer Mushokabaaji Mike med to av skolens tre spesiallærere: Mumba Thandiwe, som er spesialisert på punktskrift, og Chisanga Doreen, som er døvepedagog.
- Nå blander alle lærerne ulike undervisningsmetoder i timene, forteller Mumba.
Til å begynne med fryktet Mushokabaaji at det skulle være kommunikasjonsproblemer med døve elever.
- Men spesiallærerne har lært oss det grunnleggende i tegnspråk, og vi kommer til å utvikle oss videre, sier han. Skolen har 24 lærere. I gjennomsnitt er det 75 elever i hver klasse. Det finnes ikke nok benker til alle. Mange elever må sitte på gulvet. - Jeg så det som en stor utfordring å få flere elever som dessuten ville behøve individuell hjelp. Men vi har lagt om undervisningen og
