Fagpressenytt

Til den samiske nasjonaldagen 6. februar etterspør mange i år som tidligere år samisk litteratur. - Vi skulle ønske at etterspørselen blir høyere og flatere, sier konsulent Kåre Balto og hovedbibliotekar Liv Inger Lindi.
De jobber på Sametingets bibliotek, det som tidligere het Samisk spesialbibliotek. Før vi ser på mulige årsaker til at flere ikke kjenner til dette særegne biblioteket, må vi ta med litt av historien.

Fra folkebibliotek til Sametinget
Den går tilbake til 1950-tallet, da Karasjok folkeboksamling fikk tak i noen samiskspråklige bøker. I 1962 fikk så Karasjok folkebibliotek et spesielt ansvar for å bygge opp en samisk samling for å gi en samisk bibliotektjeneste til hele den samiske befolkningen og til andre. Samlingen var til å begynne med en avdeling under Karasjok folkebibliotek. Fra 1983 ble avdelingen et eget statsfinansiert bibliotek, før det for 18 år siden ble overført til Sametinget. Da ble også Liv Inger Lindi ansatt som leder.
- Etter at biblioteket ble lagt til Sametinget ble forventingene større til bibliotekets rolle om å være en ressurs og et kompetansesenter for andre bibliotek når det gjelder å utvikle samisk bibliotektjeneste. Som en del av Sametingets administrasjon ble det også naturlig å endre navnet til Sámedikki girjerádju/ Sametingets bibliotek. Biblioteket er et av bibliotekene i Norge som mottar pliktavlevering fra Nasjonalbiblioteket. Det vil si at vi mottar ett eksemplar av alt som blir utgitt på samiske språk i Norge, forteller Lindi.

Skal ha alt samisk
Hele bibliotekets samling er på omtrent 45.000 bøker, musikk, lydbøker, tidsskrifter, tegneserier, offentlige rapporter, doktoravhandlinger m.m. Hovedoppgaven var og er at biblioteket skal ha den mest komplette samlingen av samisk litteratur og annet materiale på samiske språk og om samiske forhold uansett språk. Samlingen skal også være tilgjengelig for alle.
- Vi forsøker å få tak i det