Publisert tirsdag 12. september 2023 - 10:32 Del på e-post
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Forsker på migrasjon og konflikt i Sahel, NMBU Tor A. Benjaminsen Professor og forsker på migrasjon og konflikt i Sahel, NMBU
Fredag 1. september var vi på konsert i et fullstappet Cosmopolite i Oslo med verdensmusikeren Salif Keita fra Mali. Der burde vi ikke ha vært, mener Tove Gravdal.
Før konserten leste vi Gravdals kommentar, der hun viser til at Keita er spesialrådgiver for militærregimet i Mali som er «et autoritært regime, som samarbeider tett med Russland og har gjort seg avhengig av leiesoldater fra Wagner-gruppen.
Militærjuntaen er anklaget for å stå bak omfattende menneskerettighetsbrudd, deriblant en massakre i mars i fjor, der 500 sivile ble drept, ifølge en rapport levert til FNs høykommissær for menneskerettigheter i mai i år».
Disse drapene skjedde i landsbyen Moura i det sentrale Mali, hvor FN-rapporten slår fast at det er sterke indikasjoner på at hvite, utenlandske krigere - som snakket et språk de lokale ikke forstod - hjalp den maliske hæren med å regelrett drepe 500 sivile.
Det er godt kjent at disse krigerne var Wagner-soldater. Malis myndigheter svarer på sin side at de kun uskadeliggjorde 200 terrorister og at FN-rapporten er fabrikkert av Frankrike og andre koloniale interesser.
Med dette bakteppet burde ikke Salif Keita, som nær rådgiver for militærjuntaen, få opptre i Vesten, og folk burde uansett ikke gå på konsertene hans, er underteksten i Gravdals kommentar. Ved å gi ham en scene bidrar man til å legitimere Keitas «kontroversielle politiske standpunkter» som støtter et «illegitimt regime», mener hun.
Problemet er at disse «kontroversielle standpunktene» er mainstream i Malis hovedstad Bamako, hvor det nå blåser en antivestlig, antifransk og antikolonial vind - i likhet med i andre hovedsteder i Sahel. Gravdal viser ingen tegn til forsøk på å forstå årsakene til disse holdningene. Mens hun helt korrekt fordømmer regimets brudd på menneskerettighetene, er det som om liknende bruk av vold mot sivile før statskuppet i august 2020 ikke fant sted.
Svart-hvitt-fortellingen, der Vesten og Vestens allierte er heltene og militærregimet skurkene, er særdeles villedende og innebærer en dobbeltmoral som mange i Mali og Sahel reagerer på.
Vestens doble standarder
Frankrike, som kolonimakt, har vært en aktiv deltaker i den omfattende voldsbruken i Sahel, både under og etter kolonitiden. Et eksempel, som nylig er omtalt i media, er Voulet-Chanoine-kolonnen som i 1899 drepte samt
