Bedre Skole
10.03.2017
Et utviklingsarbeid med økt inkludering og systemfokus som mål ble gjennomført i PP-tjenesten i fem Agder-kommuner. Gjennom systematisk arbeid var det et mål å endre praksis i retning av økt inkluderingsfokus i PP-tjenestens sakkyndighetsarbeid.
Det er et uttrykt ønske at PP-tjenesten skal fokusere mer på inkludering og gode læringsmiljøer (St.meld. 18, 2010-2011, UDIR, 2016, SEVU-PPT). Dette skjer samtidig som tjenesten opplever en stadig økende etterspørsel etter sakkyndige vurderinger, og presset er etter hvert blitt så stort at det kan oppleves å stå i veien for PP-tjenestens muligheter til å jobbe forebyggende og bidra til at ordinær opplæring ivaretar behovene som mangfold krever.
Denne situasjonen var utgangspunktet for et utviklingsarbeid hvor PP-tjenestene i Lillesand, Iveland, Vennesla, Songdalen og Søgne jobbet sammen med Statped. Temaet for samarbeidet var hvordan man på den ene siden skulle klare å ruste oppvekstsektoren til å inkludere flere; på den andre siden håndtere et press og en stor etterspørsel etter sakkyndige vurderinger rundt behov for individuelle spesialpedagogiske tiltak.
Styringsgruppa i satsingen Inkluderende læringsmiljø ble enige om et utviklingsprosjekt hvor Statped ble invitert inn. Prosjektet ble kalt
Sakkyndighet i et inkluderingsperspektiv. Formålet med dette utviklingsprosjektet var å skape et mer inkluderende læringsmiljø gjennom å arbeide for at alle medarbeiderne i PP-tjenesten i større grad skulle fokusere på inkludering og systemtenkning i sitt sakkyndighetsarbeid.
Samarbeidet har gått over tre semestre med samlinger over én eller to dager1. Mellom samlingene har PP-tjenestene jobbet hver for seg. Arbeidsmetodene som ble brukt, var en kombinasjon av forelesninger og innlegg fra Statpedmedarbeidere og ekstern foreleser, gruppearbeid, forberedte innlegg fra PP-medarbeidere, plenumsdrøftinger og arbeid med spørsmål i IGP-metodikk. IGP er kjent som en metodikk for å organisere refleksjoner på tre nivåer: individ, gruppe og plenum (Ertesvåg og Roland, 2013). PP-medarbeiderne har jobbet i grupper, hvor de har analysert case med et systemisk perspektiv for øye.
Som et bakteppe i planleggingsprosessen lå en erkjennelse av at PP-tjenesten ikke lenger kan vente til de har færre individsaker og mindre sakkyndighetsarbeid, før de konsentrerer seg om å jobbe systemrettet. Statped, PP-lederne og koordinator for satsingen ønsket å se på mulighetene for bedre inkludering som lå i å gjøre denne delen av jobben mer systemisk. Så hvordan kunne det gjøres? I denne artikkelen skal vi gi et innblikk i noen sentrale sider ved denne prosessen.
Arbeid med felles forståelse
I de første samlingene fokuserte vi på kjernebegreper knyttet til inkludering.
Hvordan vi uttrykker oss og hvilke holdninger vi tilkjennegir, har stor betydning for praksis. Felles forståelse av teoretiske kjernebegreper kan være nødvendig for å skape en helhetlig og målrettet utviklingsprosess.
Ved å sette sentrale begreper på dagsordenen og jobbe for å utvikle en felles forståelse, øker man sannsynligheten for en større forståelse for hverandres arbeid og en kultur hvor man kan lære av hverandre. Dette kan gjøres gjennom en systematisk drøfting av egen praksis i kollegiet med tanke på læring og utvikling. (Støen, J. og Midthassel, U. V. i Roland, P. og Westergård, E. (red. ) 2015) Fokuset på å utvikle felles læring i organisasjonen gjennom å arbeide fram en felles forståelse av teoretiske begreper, er en av styrkene i satsingen
Inkluderende læringsmiljø, og dette tok vi med oss inn i prosjektet Sakkyndighet i et inkluderende perspektiv. Kollektiv kapasitetsbygging gjennom læring i organisasjonen (Fullan, 2014) betyr å satse på å lære i fellesskap heller enn individualistisk, for at alle skal kunne «dra i samme retning» (Ibid. ) Ved å samle alle PP-rådgivere i disse kommunene, og arb
Gå til medietDenne situasjonen var utgangspunktet for et utviklingsarbeid hvor PP-tjenestene i Lillesand, Iveland, Vennesla, Songdalen og Søgne jobbet sammen med Statped. Temaet for samarbeidet var hvordan man på den ene siden skulle klare å ruste oppvekstsektoren til å inkludere flere; på den andre siden håndtere et press og en stor etterspørsel etter sakkyndige vurderinger rundt behov for individuelle spesialpedagogiske tiltak.
Styringsgruppa i satsingen Inkluderende læringsmiljø ble enige om et utviklingsprosjekt hvor Statped ble invitert inn. Prosjektet ble kalt
Sakkyndighet i et inkluderingsperspektiv. Formålet med dette utviklingsprosjektet var å skape et mer inkluderende læringsmiljø gjennom å arbeide for at alle medarbeiderne i PP-tjenesten i større grad skulle fokusere på inkludering og systemtenkning i sitt sakkyndighetsarbeid.
Samarbeidet har gått over tre semestre med samlinger over én eller to dager1. Mellom samlingene har PP-tjenestene jobbet hver for seg. Arbeidsmetodene som ble brukt, var en kombinasjon av forelesninger og innlegg fra Statpedmedarbeidere og ekstern foreleser, gruppearbeid, forberedte innlegg fra PP-medarbeidere, plenumsdrøftinger og arbeid med spørsmål i IGP-metodikk. IGP er kjent som en metodikk for å organisere refleksjoner på tre nivåer: individ, gruppe og plenum (Ertesvåg og Roland, 2013). PP-medarbeiderne har jobbet i grupper, hvor de har analysert case med et systemisk perspektiv for øye.
Som et bakteppe i planleggingsprosessen lå en erkjennelse av at PP-tjenesten ikke lenger kan vente til de har færre individsaker og mindre sakkyndighetsarbeid, før de konsentrerer seg om å jobbe systemrettet. Statped, PP-lederne og koordinator for satsingen ønsket å se på mulighetene for bedre inkludering som lå i å gjøre denne delen av jobben mer systemisk. Så hvordan kunne det gjøres? I denne artikkelen skal vi gi et innblikk i noen sentrale sider ved denne prosessen.
Arbeid med felles forståelse
I de første samlingene fokuserte vi på kjernebegreper knyttet til inkludering.
Hvordan vi uttrykker oss og hvilke holdninger vi tilkjennegir, har stor betydning for praksis. Felles forståelse av teoretiske kjernebegreper kan være nødvendig for å skape en helhetlig og målrettet utviklingsprosess.
Ved å sette sentrale begreper på dagsordenen og jobbe for å utvikle en felles forståelse, øker man sannsynligheten for en større forståelse for hverandres arbeid og en kultur hvor man kan lære av hverandre. Dette kan gjøres gjennom en systematisk drøfting av egen praksis i kollegiet med tanke på læring og utvikling. (Støen, J. og Midthassel, U. V. i Roland, P. og Westergård, E. (red. ) 2015) Fokuset på å utvikle felles læring i organisasjonen gjennom å arbeide fram en felles forståelse av teoretiske begreper, er en av styrkene i satsingen
Inkluderende læringsmiljø, og dette tok vi med oss inn i prosjektet Sakkyndighet i et inkluderende perspektiv. Kollektiv kapasitetsbygging gjennom læring i organisasjonen (Fullan, 2014) betyr å satse på å lære i fellesskap heller enn individualistisk, for at alle skal kunne «dra i samme retning» (Ibid. ) Ved å samle alle PP-rådgivere i disse kommunene, og arb