Sør Sudan har mellom 10 og 11 millioner innbyggere og 65 ulike etniske grupper. De to største er dinkafolket med knappe 30 prosent og nuerfolket med knappe 20. Det har vært borgerkrig siden midten av desember 2013 som har skapt en humanitær katastrofe av gigantiske dimensjoner.
Voldsom brutalitet
3,5 millioner er hjemløse, 2 millioner av disse er flyktninger i nabolandene. Nærmere 5 millioner av dem som fortsatt er i Sør Sudan blir stadig mer avhengig av internasjonal matvarehjelp. Nærmere 1 million risikerer å sulte i hjel de neste ukene.
Blant de 3,5 millionene som har mistet sine hjem, er det ganske sikkert allerede mange hundretusen som har gitt opp håpet om å kunne leve i trygghet i sine hjemlige omgivelser og som ser etter andre utveier for sitt framtidige liv. Da blir den lange og farlige veien gjennom ørkenen i Sudan og Libya fram til Middelhavets kyst og over til Europa et alternativ.
De samlede menneskelige, politiske og økonomiske kostnadene som følge av krigen, er imidlertid langt større enn den menneskeskapte humanitære katastrofen omtalt ovenfor.
Krigen har krevd minst 100 000 liv. Brutaliteten og volden har vært og er grotesk. Massevoldtekt av kvinner er et hyppig brukt maktmiddel. Titusener av kvinner og barn er blitt voldens ofre, og mange ti-tusen andre er fysisk og mentalt skadd for livet.
Brutaliteten gjelder begge sider, men hverken FN eller AU levner tvil om at de verste overgrepene er utført av Kiirs soldater fra dinkafolket. De materielle ødeleggelsene er omfattende. Skoler, sykehus og andre offentlige institusjoner ligger i ruiner. Oljeproduksjonen er redusert til 40 prosent, og inntekten fra oljen som er statens eneste, er redusert til nesten ingenting.
Regjeringen har lånt store beløp i utlandet, hovedsakelig i Kina og enkelte araberstater. Staten har nå en gjeldsbyrde den ikke kan bære og er teknisk konkurs. Inflasjonen er galopperende. Hverken statsansatte eller soldater har fått lønn de siste månedene.
Krigen har forgiftet forholdet mellom folkegruppene. Forholdet mellom dinkaene og nuerne, er preget av et gjensidig hat. Men det gjelder også for dinkaene og alle de andre folkegruppene. Forholdet til folkegruppene i Equatoria statene er de siste månedene blitt raskt ødelagt på grunn av presidentmilitsens' brutale framferd og massive overgrep.
Dinkaenes framferd henger sammen med at Rådet av eldre dinkaer som lenge har vært Salva Kiirs viktigste partnere, har utviklet en herrefolk holdning til de andre.. Den ledende ideolog er Bona Malwal som i sine bøker og foredrag sterkt taler for dinkaenes rett til å dominere. Da det fortsatt var fred, tok dinkaene seg til rette når det gjaldt eiendom. Nå mens krigen herjer, er dinka soldatene blitt fortalt av sine overordnede at de kan he