Under den seneste forhandlingsrunden hadde regimet i Juba under diktatoren Salva Kiir fortsatt insistert på en løsning der regimet skulle beholde flertallet i regjeringen og parlamentet mens resten ble fordelt på de ulike opposisjonsgruppeneSalva Kiir skulle selvsagt fortsette som statsoverhode og regjeringssjef. Opposisjonen vil ha et regimeskifte der alle nåværende politiske ledere skulle trekke seg tilbake og overlate makten til en overgangsregjering av teknokrater fram til valg om 2 til 3 år.
Siden januar 2014 har det vært ført runde etter runde med forhandlinger og våpenhvile og fred i Addis Abeba under ledelse av den regionale organisasjonen IGAD med aktiv støtte fra Afrikaunionen, FN og flere andre land, deriblant Norge. Alle forhandlinger så langt har vært mislykte. Kjerneproblemet er at president Kiir og hans lakeier i Juba ikke vil ha fred. De vil ha en løsning som sikrer regimets kjernespillere fortsatt flertall og dermed frihet til å plyndre landet for penger og naturressurser mens folket dør. Løsningen må samtidig sikre Kiir og hans medsammensvorne mot enhver form for rettsforfølgelse for de forbrytelser de har begått.
IGAD - en del av problemet
IGAD har som medlemsland Etiopia, Eritrea, Sudan, Sør Sudan, Djibouti, Somalia, Kenya og Uganda. I denne gruppen er det tre land som vedvarende, men på ulik vis saboterer forhandlingene.
Uganda med president Museveni, en personlig venn av Salva Kiir, holder fast på at Kiir er den eneste som kan holde statsroret i Sør Sudan. Uganda er samtidig transittland for løpende våpenforsyninger til regimet i Juba. Våpnene kjøpes i hovedsak i Hvite Russland og Ukraina, og Museveni har i flere uttalelser latterliggjort den amerikanske våpenembargoen av Sør-Sudan.
Regimet i Khartoum har alltid hevdet at folket i sør ikke var modne for noen uavhengighet og nyter det vedvarende kaos og selvødeleggelse som regimet i Juba er ansvarlig for.
Det tredje landet som driver sitt eget og meget effektive spill for å hindre en fredsløsning, er Sør-Sudan selv. Regimet i Juba er med i IGADs Ministerråd og alle andre besluttende organer og påvirker premissene for forhandlingene om våpenhvile og fred før det selv flytter over til rommet der forhandlingene finner sted. Somalia og Djibouti har lite de skal ha sagt. Kenya støtter formelt fredsprosessen mens kenyanske mafiagrupper tjener store penger på et vedvarende ulovlig økonomisk samspill med regimet i Juba.
Det eneste medlemsland i IGAD som hele tiden har vist politisk vilje til å finne en forhandlingsløsning, er Etiopia, men den etiopiske regjeringens påvirkningskraft blir vedvarende svekket av motspillet fra de nevnte medlemsland og andre som ikke vil ha noen fredsløsning.
IGAD, er derfor i seg selv blitt en viktig årsak til at forhandlingene ikke lykkes. Nå foreligger et forslag om at Afrikaunionen selv tar over ansvaret for forhandlingene.
Andre stater som hindrer en fredsløsning
Egypt har de siste par årene vist økende interesse for Sør-Sudan. Kiir har vært på statsbesøk, og egyptiske topp ledere har vært i Juba. Egypt er også et av de land som leverer våpen, ammunisjon og ulike tjenester til sikkerhets- og etterretningstjenestene i Juba. Når Egypt viser denne interessen, har det å gjøre med landets bekymring for vannet i Nilen. Etiopia har snart sluttført sitt gigantiske dam- og vannkraft anlegg på Den blå Nilen like
