Handikapnytt
29.11.2018
Med god rullestolteknikk får du bedre framkommelighet, samtidig som du reduserer risikoen for skader og slitasje.
Trapper, trikkeskinner, brostein og hellinger kan forseres uten bruk av unødige krefter, demonstrerer Handikapnytts testpiloter i manuell rullestol, Hanne Eriksson (24) og Ingrid Njerve (49).
De sa ja til en rundtur i Oslo sentrum for å prøve rullestolteknikker i praksis, under veiledning av spesialfysioterapeut Ole Christian Andersen. Han arbeider på Sunnaas sykehus med å lære nybakte og mer erfarne rullestolbrukere hvordan de skal håndtere hjelpemidlene sine.
- Det blir litt i overkant tøft for meg, fastslår Ingrid Njerve, mens blikket glir over granitt-trappen som bukter seg ned mot tigerstatuen utenfor Oslo Sentralstasjon.
Trappen byr uten tvil på utfordringer. Den er lang og bratt, går over flere avsatser, og trinnene er definitivt ikke rullestolvennlige.
- Jeg kan kjøre baklengs ned, det skal gå greit, dette har jeg gjort før, fastslår hun og griper tak i rekkeverket ved de øverste trinnene på trappeavsatsen.
Spesialfysioterapeut Ole Christian er litt mer betenkt.
- Balanse er et nøkkelord. Jeg vil ikke anbefale noen å forsere en slik trapp baklengs nedover utelukkende ved bruk av rå armkraft. Det er bratt og langt ned, sier han og utdyper:
- I denne trappen er det et solid rekkverk, og jeg vil anbefale å ha ett grep på rekkverket og ett grep på drivhjulet. Man skal ha et sikkert grep om rekkverket og stole på seg selv. Hvis taket glipper, er man ille ute.
Skal du kjøre ned trapper, mener han det tryggeste er å kunne balansere stolen og ta det med ro. Rådet er: Slipp aldri begge hjulene. Ha alltid tak i minst ett av drivhjulene.
- Når det gjelder Hanne, er hun fysisk sterk, trygg på seg selv og har teknikken så godt inne at rekkverksgrepet fungerer godt for henne, legger han til.
Du bestemmer selv
Hanne setter utfor og ruller ned lett fremoverbøyd trinn for trinn. Det kan se en smule skummelt ut, men trappene forseres i et kontrollert tempo nedover uten å holde i drivhjulene. Bunnen av trappen nås ganske uanstrengt.
- Det gikk greit, smiler Ole Christian Andersen.
Han legger til følgende: - Noe av det vi lærer på kursene våre, er at rullestolbrukerne selv skal ha kontroll og dirigere behovet for hjelp i spesielle situasjoner. Hvis situasjonen ser utfordrende ut for andre, risikerer man å få uoppfordret og uønsket assistanse fra forbipasserende. Det viktig å lære seg hvordan man takler det som måtte oppstå. Det er du som bruker som skal styre hjelpen, ikke tilfeldig forbipasserende som skal avgjøre om du trenger hjelp. Her trengs det en bevisstgjøring.
Hanne kjenner seg igjen i det spesialfysioterapeuten sier:
- Jeg har opplevd situasjoner der jeg kanskje kom litt skjevt ut, men hadde kontroll. Så opplever jeg at velmenende «hjelpere» har grepet stolen i fart og holdt den igjen så jeg har ramlet fremover og rett i gaten. Det har ikke vært gøy.
Derfor gjelder det å
Gå til medietDe sa ja til en rundtur i Oslo sentrum for å prøve rullestolteknikker i praksis, under veiledning av spesialfysioterapeut Ole Christian Andersen. Han arbeider på Sunnaas sykehus med å lære nybakte og mer erfarne rullestolbrukere hvordan de skal håndtere hjelpemidlene sine.
- Det blir litt i overkant tøft for meg, fastslår Ingrid Njerve, mens blikket glir over granitt-trappen som bukter seg ned mot tigerstatuen utenfor Oslo Sentralstasjon.
Trappen byr uten tvil på utfordringer. Den er lang og bratt, går over flere avsatser, og trinnene er definitivt ikke rullestolvennlige.
- Jeg kan kjøre baklengs ned, det skal gå greit, dette har jeg gjort før, fastslår hun og griper tak i rekkeverket ved de øverste trinnene på trappeavsatsen.
Spesialfysioterapeut Ole Christian er litt mer betenkt.
- Balanse er et nøkkelord. Jeg vil ikke anbefale noen å forsere en slik trapp baklengs nedover utelukkende ved bruk av rå armkraft. Det er bratt og langt ned, sier han og utdyper:
- I denne trappen er det et solid rekkverk, og jeg vil anbefale å ha ett grep på rekkverket og ett grep på drivhjulet. Man skal ha et sikkert grep om rekkverket og stole på seg selv. Hvis taket glipper, er man ille ute.
Skal du kjøre ned trapper, mener han det tryggeste er å kunne balansere stolen og ta det med ro. Rådet er: Slipp aldri begge hjulene. Ha alltid tak i minst ett av drivhjulene.
- Når det gjelder Hanne, er hun fysisk sterk, trygg på seg selv og har teknikken så godt inne at rekkverksgrepet fungerer godt for henne, legger han til.
Du bestemmer selv
Hanne setter utfor og ruller ned lett fremoverbøyd trinn for trinn. Det kan se en smule skummelt ut, men trappene forseres i et kontrollert tempo nedover uten å holde i drivhjulene. Bunnen av trappen nås ganske uanstrengt.
- Det gikk greit, smiler Ole Christian Andersen.
Han legger til følgende: - Noe av det vi lærer på kursene våre, er at rullestolbrukerne selv skal ha kontroll og dirigere behovet for hjelp i spesielle situasjoner. Hvis situasjonen ser utfordrende ut for andre, risikerer man å få uoppfordret og uønsket assistanse fra forbipasserende. Det viktig å lære seg hvordan man takler det som måtte oppstå. Det er du som bruker som skal styre hjelpen, ikke tilfeldig forbipasserende som skal avgjøre om du trenger hjelp. Her trengs det en bevisstgjøring.
Hanne kjenner seg igjen i det spesialfysioterapeuten sier:
- Jeg har opplevd situasjoner der jeg kanskje kom litt skjevt ut, men hadde kontroll. Så opplever jeg at velmenende «hjelpere» har grepet stolen i fart og holdt den igjen så jeg har ramlet fremover og rett i gaten. Det har ikke vært gøy.
Derfor gjelder det å