Bok og bibliotek
07.06.2018
Høyre vil at høgskoler og universitet skal fremme en kultur for deling av læringsressurser. Innen 2025 bør undervisning være digital og delt på nettet, vedtok Høyre på sitt landsmøte. Hvordan de skal gjøre det, vet de foreløpig ikke, ifølge stortingsrepresentanten Peter Christian Frølich som ledet arbeidet med Høyres digitaliseringsuttalelse.
... I følge Khrono er det heller ikke sikkert at Høyre er helt enig med Høyre. Men det er tydelig at det nå er et moment for å diskutere digitalisering og delingskultur. Da må bibliotekene kjenne sin besøkelsestid. I de nærmeste årene kan vi registrere noen trender: Vi vil oppleve robotenes inntog på mange områder som til nå har vært utført av mennesker. Pedagogikken vil endre seg som følge av den teknologiske utviklinga med økt digitalisering. Vi får økt konvergens mellom ulike digitale plattformer og systemer, og flere oppgaver vil bli utført nasjonalt eller globalt framfor lokalt. La oss se nærmere på dette.
Robotenes inntog. Aftenposten melder at Utlendingsdirektoratets robot nå har innvilget den første oppholdstillatelsen i Norge. Lånekassa skal også innføre roboter. Det betyr at saksbehandlinga kan kuttes fra mange måneder til minutter. I prinsippet betyr det også at du kan levere søknad og få svar døgnet rundt. Roboten sover ikke. Det er ikke snakk om en fysisk robot som stabber omkring, men om et dataprogram som behandler store mengder data, sammenstiller data fra mange kilder og mer presist enn mennesker kan ta avgjørelser. Slike roboter er på full fart inn i administrasjonen også i UH-sektoren. Sykemeldinger kommer ikke på papir, det blir slutt på å fylle ut timeskjemaer på papir for studentassistenter som skal ha lønn. Særlig økonomi og personalseksjonene vil oppleve en stor grad av automatiserte prosesser og avgjørelser.
Hva med bibliotekene? Ved Universitetsbiblioteket i Oslo har de et prosjekt for AI (Artificial Intelligence - kunstig intelligens) der de skal se på mulighetene i bibliotekene. På Bibsys-konferansen i Trondheim i mars i år ble noen av mulighetene presentert av UiO og Nasjonalbiblioteket.
Gå til medietRobotenes inntog. Aftenposten melder at Utlendingsdirektoratets robot nå har innvilget den første oppholdstillatelsen i Norge. Lånekassa skal også innføre roboter. Det betyr at saksbehandlinga kan kuttes fra mange måneder til minutter. I prinsippet betyr det også at du kan levere søknad og få svar døgnet rundt. Roboten sover ikke. Det er ikke snakk om en fysisk robot som stabber omkring, men om et dataprogram som behandler store mengder data, sammenstiller data fra mange kilder og mer presist enn mennesker kan ta avgjørelser. Slike roboter er på full fart inn i administrasjonen også i UH-sektoren. Sykemeldinger kommer ikke på papir, det blir slutt på å fylle ut timeskjemaer på papir for studentassistenter som skal ha lønn. Særlig økonomi og personalseksjonene vil oppleve en stor grad av automatiserte prosesser og avgjørelser.
Hva med bibliotekene? Ved Universitetsbiblioteket i Oslo har de et prosjekt for AI (Artificial Intelligence - kunstig intelligens) der de skal se på mulighetene i bibliotekene. På Bibsys-konferansen i Trondheim i mars i år ble noen av mulighetene presentert av UiO og Nasjonalbiblioteket.