LO Ingeniør
26.09.2017
Bare sju prosent av oss frykter at robotisering vil gjøre arbeidsplassen vår overflødig. Samtidig tror over halvparten at utviklingen vil føre til færre arbeidsplasser i Norge.
- De første årene skjedde det ikke så mye spennende på internett. Nå er internett alt. Slik er det med AI også, sier Lars Selsås, administrerende direktør og en av tre gründere i selskapet Boost AI.
Du har kanskje chattet med selskapets virtuelle assistent James allerede, uten å være klar over det. Første kunde ut var Sparebank1 SR-bank. Banki, som banken har døpt deres versjon av James, er en algoritmebasert kundeservicerobot som kan svare kundene på alt fra nettbankspørsmål til registrering av forsikringsskader.
Banki forstår dialekt, hvilket humør du er i, lar seg ikke affisere av skrivefeil og kan betjene tusenvis av kunder samtidig. Pauser og ferier trenger han heller ikke. Banki er parat døgnet rundt, året rundt.
Siden oppstarten i fjor sommer har interessen for James eksplodert. I dag står det over 20 kunder på kundelisten, blant andre Telenor, Lånekassen, Sparebank1, Nordea, BN Bank og Storebrand. Og flere banker på døren, både nasjonalt og internasjonalt.
Selsås legger ikke skjul på at ambisjonene er store. Så langt har James lært seg norsk, svensk, dansk, finsk, engelsk og spansk. Og han lærer fort. Da Lånekassen spurte etter en løsning for internsupport, var han klar til å svare på spørsmål etter to uker. Teknologien overgår alt annet man finner i Norge og verden for øvrig, Google og Facebook inkludert, mener han.
- Hvor stort kan dette bli? - Vi skal minst bli en unicorn, sier Selsås.
- Hva betyr det? - At man er et oppstartsselskap som blir verdsatt til én milliard dollar eller mer. Det kan fort bli ekstremt stort om man lykkes med å lage et globalt produkt. Det tror jeg folk sliter med å skjønne.
ROBOTENE KOMMER. Robotisering forbindes gjerne med store og små maskiner som automatiserer prosessen i en produksjonslinje. At mennesket finner nye måter å utføre jobber med effektivt på er strengt tatt ingen nyhet. Det har vi gjort i
Les opprinnelig artikkelDu har kanskje chattet med selskapets virtuelle assistent James allerede, uten å være klar over det. Første kunde ut var Sparebank1 SR-bank. Banki, som banken har døpt deres versjon av James, er en algoritmebasert kundeservicerobot som kan svare kundene på alt fra nettbankspørsmål til registrering av forsikringsskader.
Banki forstår dialekt, hvilket humør du er i, lar seg ikke affisere av skrivefeil og kan betjene tusenvis av kunder samtidig. Pauser og ferier trenger han heller ikke. Banki er parat døgnet rundt, året rundt.
Siden oppstarten i fjor sommer har interessen for James eksplodert. I dag står det over 20 kunder på kundelisten, blant andre Telenor, Lånekassen, Sparebank1, Nordea, BN Bank og Storebrand. Og flere banker på døren, både nasjonalt og internasjonalt.
Selsås legger ikke skjul på at ambisjonene er store. Så langt har James lært seg norsk, svensk, dansk, finsk, engelsk og spansk. Og han lærer fort. Da Lånekassen spurte etter en løsning for internsupport, var han klar til å svare på spørsmål etter to uker. Teknologien overgår alt annet man finner i Norge og verden for øvrig, Google og Facebook inkludert, mener han.
- Hvor stort kan dette bli? - Vi skal minst bli en unicorn, sier Selsås.
- Hva betyr det? - At man er et oppstartsselskap som blir verdsatt til én milliard dollar eller mer. Det kan fort bli ekstremt stort om man lykkes med å lage et globalt produkt. Det tror jeg folk sliter med å skjønne.
ROBOTENE KOMMER. Robotisering forbindes gjerne med store og små maskiner som automatiserer prosessen i en produksjonslinje. At mennesket finner nye måter å utføre jobber med effektivt på er strengt tatt ingen nyhet. Det har vi gjort i
