Fagpressenytt

Striper i håret. Blingbling i øret. Skjorta er nystrøket og jakken stilig. Og på hendene; ringer. I flertall. Er han en liten jålebukk, den nye lederen av Jernbaneforbundet? Torfinn Håverstad ler først hjertelig - en sånn hoppende sørlandslatter. Så svarer han et klart ja. Helt uten et snev av unnskyldning i seg.
- Ja. Jeg er opptatt av hvordan jeg ser ut. Det har jeg alltid vært.
Ringene har en jernbane-sammenheng. Håverstad hadde en kollega han så opp til - som brukte ringer.
- Jeg syntes han var kul, så jeg kopierte stilen. Siden har det blitt sånn. Jeg har alltid likt å kle meg. Se litt ordentlig ut. Jeg liker at det skal være på stell, slår Håverstad fast.

Sindig sørlending
Det gjelder ikke bare utseendet. Håverstad vil ha orden. Og kvalitet. Det skal ikke se ut som om det er tilfeldigheter som styrer.
Hvorfor det har blitt sånn, kan han ikke svare på. - Kanskje har det litt med selvfølelsen å gjøre? Egentlig, innerst inne, er jeg en flau type. Jeg liker ikke å stikke meg fram. Men gjennom mye trening har det gått seg til. Jeg har jo fått erfaring etter 30 år som tillitsvalgt, konstaterer sørlendingen.
Vennesla. Der har han bodd siden han ble født. Like lenge har han hatt tilknytning til jernbanen.
- Vent litt, så skal jeg skal finne fram litt fakta. Jeg har jobbet i jernbanen siden jeg gikk ut av videregående. Jeg begynte i '84 da nesten alt var en del av NSB. Min far var også ansatt i jernbanen, selvfølgelig. Jeg startet samtidig med mange andre, som også var sønner og døtre av jernbanefolk.
Torfinn Håverstad, Norsk Jernbaneforbunds nyvalgte forbundsleder, ser ut i luften. Det virker som om han tenker tilbake til sin første dag i resten av sitt jernbane