I artikkelen «Rettsstat bak betalingsmur» i Lov og Rett nr. 10 2022, skriver professor i offentlig rett ved UiO, Anders Løvlie, om rettskildenes tilgjengelighet for borgere uten tilgang til Lovdata Pro.
Han mener det strider mot rettsstatens prinsipper at kun jurister eller studenter som får dekket kostnadene av arbeidsgiver eller universitet, samt øvrige personer som ønsker å betale flere tusen kroner for det, får tilgang til samlede og konsentrerte rettskilder.
«Kunnskap om rettsregler er en forutsetning for den enkelte til å kunne innrette seg i tråd med samfunnets forventninger og for å ha en offentlig debatt om styringen av samfunnet. I Norge i dag har likevel ikke folk flest tilgang til digitale søkemotorer som samler og strukturerer rettskildene på meningsfullt vis», skriver Løvlie i artikkelen.
DEBATTEN SLO UT I FULL BLOMST I 2018:
Opposisjonen i justiskomiteen vil åpne Lovdata
- Urealistisk
Tilgang til Lovdata Pros databaser og søkemotorer koster omtrent åtte tusen kroner i året for en enkeltperson.
«Det finnes riktignok en gratis bibliotekversjon av Lovdata Pro, men det å måtte oppsøke offentlige bibliotek for å avklare rettens innhold kan verken karakteriseres som brukervennlig eller effektivt», skriver han.
Løvlie utdyper at den kostnadsfrie versjonen ikke gir en samlet fremstilling av rettskildene.
- Teoretisk sett har man mulighet til å finne frem til alle kildene, men man har ikke sjans til å få de samlet i konsentrert form. Det er helt urealistisk at noen skal få et samlet innblikk i rettskildebildet uten Lovdata pro, sier han til Advokatbladet.
Han peker på at loven er mer enn ordlyden som følger av bestemmelsene, og sikter til alle rettskilder som vil kunne være relevante til en bestemmelse i loven.
- Det er noe helt uvirkelig med at ikke van
