Arbeidsmanden
14.11.2019
Motias og Bahaas første møte med norsk arbeidsliv er gjennom renhold for ISS.Motia Aljniat (29) står bøyd over smarttelefonen.
Et kart med oversikt over skip og ferger i området lyser opp ansiktet hans denne onsdagsmorgenen i november.
- Vi har god tid. Hurtigruten er i rute, sier stemmen med et utvilsomt finnmarksk tonefall.
Dagens økt er litt kortere enn vanlig. Bare tre lugarer samt restaurantenden på ferga.
Eirik Nilsen, driftssjef i ISS, Kirkenes, forklarer at de er inne i lavsesong med tanke på bestillinger fra Hurtigruten. Han er rask med å betrygge at de ansatte uansett får fylt opp stillingsprosenten sin med andre bestillinger, om det er Europris eller lokalbanken. Motia som har en 56 prosent stilling har allerede vært innom Europris denne morgenen. Noen ganger får de også ekstravakter.
Hvis du har hørt navnet Eirik Nilsen før, så er det kanskje fordi han i mange år var nestleder i Nordens klippe, klubben som organiserte de gruveansatte i Sydvaranger Gruve, før bedriften gikk konkurs i 2015. Han har siden blitt kjent som flyktning- og asylaktivist, vært arrestert og tiltalt for å ha hjulpet flyktninger inn til Norge for så å bli frifunnet. I 2016 fikk han Rallarprisen for sitt engasjement. Tidligere i år ble også ISS Kirkenes ved team Hurtigruten nominert til mangfoldsprisen av ordføreren, for deres integreringsarbeid og ansettelse av flyktninger. Eirik Nilsen tar et steg til siden, fordi denne fortellingen handler først og fremst om to av mennene som jobber med renhold ombord på Hurtigruten, deres reise fra konflikt og deres møte med det norske arbeidslivet.
Motia fra Homs
I 2012 hadde den syriske konflikten eskalert og Homs var blitt en utrygg by. Motia og hans familie flyktet først til utkantene så til Libanon.
- Det var ikke tilgang til mat og medisiner. Det var veisperringer overalt. Det var rett og slett krig, sier han med lavmælt stemme.
Motia som var i begynnelsen av 20-årene fikk jobb
Les opprinnelig artikkel- Vi har god tid. Hurtigruten er i rute, sier stemmen med et utvilsomt finnmarksk tonefall.
Dagens økt er litt kortere enn vanlig. Bare tre lugarer samt restaurantenden på ferga.
Eirik Nilsen, driftssjef i ISS, Kirkenes, forklarer at de er inne i lavsesong med tanke på bestillinger fra Hurtigruten. Han er rask med å betrygge at de ansatte uansett får fylt opp stillingsprosenten sin med andre bestillinger, om det er Europris eller lokalbanken. Motia som har en 56 prosent stilling har allerede vært innom Europris denne morgenen. Noen ganger får de også ekstravakter.
Hvis du har hørt navnet Eirik Nilsen før, så er det kanskje fordi han i mange år var nestleder i Nordens klippe, klubben som organiserte de gruveansatte i Sydvaranger Gruve, før bedriften gikk konkurs i 2015. Han har siden blitt kjent som flyktning- og asylaktivist, vært arrestert og tiltalt for å ha hjulpet flyktninger inn til Norge for så å bli frifunnet. I 2016 fikk han Rallarprisen for sitt engasjement. Tidligere i år ble også ISS Kirkenes ved team Hurtigruten nominert til mangfoldsprisen av ordføreren, for deres integreringsarbeid og ansettelse av flyktninger. Eirik Nilsen tar et steg til siden, fordi denne fortellingen handler først og fremst om to av mennene som jobber med renhold ombord på Hurtigruten, deres reise fra konflikt og deres møte med det norske arbeidslivet.
Motia fra Homs
I 2012 hadde den syriske konflikten eskalert og Homs var blitt en utrygg by. Motia og hans familie flyktet først til utkantene så til Libanon.
- Det var ikke tilgang til mat og medisiner. Det var veisperringer overalt. Det var rett og slett krig, sier han med lavmælt stemme.
Motia som var i begynnelsen av 20-årene fikk jobb
