Etter ti år med norsk regnskogsatsing la Riksrevisjonen for noen uker siden frem sin undersøkelse av det norske klima- og skoginitiativet (KoS). Rapporten var relativt kritisk til forvaltningen av de norske bistandskronene, og fastslo at resultatene av satsingen var uklare. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har svart på kritikken, og avvist deler av den.
Men det er ikke bare Riksrevisjonen og KoS-sekretariatet som er uenig om effekten av den norske milliardsatsingen. Også innad i Regnskogfondet er det delte meninger om 23 milliarder norske bistandskroner har bidratt til å redusere avskogingen i Amazonas.
- I forhold til å redusere avskoging eller hindre klimagassutslipp, finnes egentlig ingen bevis for at initiativets programmer har vært effektive. Man burde kunne forvente at avskogingstallene ble redusert om REDD-programmet virket, men avskogingen i brasiliansk Amazon etter at Norge startet sitt partnerskap med Brasil, viser bare små årlige svingninger, sier lederen for Rainforest Foundation UK Simon Counsell og eksemplifiserer:
- Statistisk ubetydelig reduksjon
- Et av de største multilaterale REDD-prosjektene - Verdensbankens Forest Carbon Partnership Facility - som er støttet av den norske satsingen, har siden oppstarten for snart ti år siden fortsatt ikke bidratt til å redusere utslipp av karbon fra avskoging med ett eneste gram.
Counsell mener avskogingen i brasiliansk Amazonas allerede var redusert med nesten 75 prosent fra rundt 28 000 kvadratkilometer (i 2004) til 7500 kvadratkilometer da de norsk-finansierte programmene ble startet opp i 2009.
- Mellom 2010, da de norske pr
