Fagpressenytt

RAGNAR ASPHOLM har tatt over familiegården i Arendal. Den består at et par hundre dekar med skog. Skogen står tett inntil både jernbanen og fylkesveien. I tillegg går det strøm- og telefonlinjer flere steder. Som følge av denne infrastrukturen som ligger kloss inntil, eller går gjennom skogen, opplever Ragnar fra tid til annen at noen er inne og rydder i skogen. Det tenker han er greit, men han skulle så gjerne ønske at han som grunneier ble tatt mer hensyn til.
- Jeg blir hemmet i å utnytte skogsverdiene i tilliggende områder til de ulike trasene, og inne i selve trasene. At strøm og telefonlinjer går gjennom skogen begrenser hvilke hogstformer som kan brukes. Skogsarbeidet blir mer kostbart og tidkrevende. For meg som skogeier blir det store merutgifter når jeg må betale for at det skal tas ut virke som ligger i nærheten av disse trasene.
- Trasene begrenser også hvor stor tilveksten kan bli, og hvor det kan dyrkes skog. Resultatet begrenser muligheter jeg har til å utnytte skogen min, hevder han.

DIALOGEN ER BORTE
Ragnar er fullstendig klar over at grenda han bor i er avhengig av å ha stabil strøm, men han skulle ønske at kraftselskapene og andre offentlige instanser var mer samarbeidsvillig i å holde trasene og nærliggende skog vedlike. Han tar med Magasinet Skog ut i skogen til en plass hvor det blåste noen trær over strømlinja for en tid siden.
- Jeg savner et større samarbeid med linjeeierne om å gjøre forebyggende tiltak.
Jeg føler at det tidligere gikk an å ha dialog. For eksempel, jobbet faren min i kraftselskapet. Han hadde avtaler med kraftverket om at når trasene skulle ryddes, skulle de legge tømmeret tilgjengelig. Det har de sluttet med. Nå hogger de det bare ned og lar det ligge. Erstatningsgrunnlaget ble på et tidspunkt forandret, og har stadig blitt forandret til det verre, påstår han.
- Jeg forsøker å sende meldinger til dem med spørsmål om samarbeid. Om jeg får svar, blir jeg blankt avvist, men stort sett får jeg ikke svar i d