AddToAny

Radiografer og radiologers begrunnelse for å forkaste eller beholde bilder

Radiografer og radiologers begrunnelse for å forkaste eller beholde bilder
Sammendrag Bakgrunn: Omtaksraten av røntgenbilder bør være så lav som mulig for å gi pasientene så lav stråledose som mulig og av kostnadseffektive hensyn.
Vurdering av bildekvalitet er imidlertid subjektiv, noe som kan føre til variasjon i omtaksrate til pasientene. I denne studien beskriver og diskuterer vi radiografer og radiologers begrunnelser for å beholde eller forkaste røntgenbilder.

Materiale og metode: En elektronisk spørreundersøkelse med 30 røntgenbilder og tilhørende henvisningstekst ble sendt til alle 116 radiografer og 76 radiologer som arbeidet med generelle røntgenbilder ved Vestre Viken HF. Skriftlige kommentarer fra spørreundersøkelsen ble benyttet i en innholdsanalyse. Kommentarene ble kategorisert for å identifisere likheter og forskjeller i begrunnelser og refleksjoner knyttet til omtak og bildekvalitet. Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata og personvernombudet ved helseforetaket. Deltakerne i studien har gitt skriftlig samtykke i deltagelse.

ELIN KJELLEA,B PH.D., ANN KRISTIN SCHANCHEC MSC OG LINDA HAFSKJOLDA,B

PH.D.* aFakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge bVitensenteret Helse og teknologi, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge cVestre Viken HF
Innledning
Ved en bildediagnostisk undersøkelse er målet å fremstille røntgenbilder med god nok kvalitet til å stille en sikker diagnose. Definisjonen av «god nok» er tuftet på subjektive vurderinger. Ved bruk av ioniserende stråling skal også optimaliseringsprinsippet i strålevern, kjent under akronymet ALARA (as low as reasonably achievable), følges. Det vil si å holde stråledosen til pasientene så lav som praktisk
Resultat: Responsraten var 30% (56/192), 36% (42/116) for radiografene og 18% (14/76) for radiologene. Analysen identifiserte to hovedstrategier for å vurdere bildekvalitet: 1) diagnostisk kvalitet ut fra klinisk problemstilling og 2) grad av oppfylte bildekriterier.
Røntgenbilder av klart god eller klart dårlig kvalitet, utløste færre og mer samstemte kommentarer, samt tydeligere konklusjon sammenlignet med bilder av tvilsom kvalitet eller med sammensatte mangler. Radiografer beskrev et ønske om å diskutere omtak med radiolog, spesielt ved undersøkelser av barn. Dette behovet ble ikke beskrevet av radiologene.

Konklusjon: Begrunnelsen for omtak av røntgenbilder var forskjellig for radiografer og radiologer, men også innad i gruppene. For å redusere unødvendig omtak av røntgenbilder kan et tiltak være at radiografer og radiologer diskuterer bildekvalitet ved utfordrende tilfeller, for å oppnå konsensus og sikre tilstrekkelig eller optimal kvalitet.

Nøkkelord: Radiograf, radiolog, omtak, bildekvalitet, optimalisering mulig (1). Tekniske og pasientrelaterte parametere påvirker stråledosen pasienten utsettes for (2, 3). En av faktorene som påvirker stråledose, er omfanget av røntgenbilder som forkastes og tas på nytt. Ifølge Almalki og medarbeidere (4) kan omtak av bilder føre til opptil tre ganger høyere dose til pasient enn standardprosedyre. Tidligere studier fra ulike kontinenter har vist at omtak gjøres i 2-15% av alle generelle røntgenundersøkelser, og at posisjoneringsfeil utgjør 50-77% av omtakene (4-13). Den store variasjonen i andelen omtak kan indikere ulike rutiner ved de radiologiske enhetene (3) uten at dette nødvendigvis kan begrunnes fra et kunnskapsbasert perspektiv. Videre kan en høy omtaksrate skyldes at det er enklere å gjøre omtak med digital versus analog teknikk (5, 11). Ifølge Waaler & Hofmann (5) har andelen posisjoneringsfeil økt etter innføringen av digitale systemer i Norge, fra 23-44% med analog til 30-83% med digital teknikk.
Dunn & Rogers (14) og Rosenkrantz og medarbeidere (15) fant at radiografer og radiologer hadde ulik oppfatning av bildekvalitet og dermed ulik terskel for behovet for omtak av røntgenbilder. En spørreundersøkelse gjennomført i Norge i 2020 viste at radiologer velger å beholde signifikant flere bilder enn radiografer når bildene har noe lavere kvalitet enn bildekritrier tilsier (16). Ifølge studien til Rosenkrantz
Abstract Introduction: Retake rates should be kept as low as possible. Clinicians' assessment on whether to keep or reject a radiograph will guide this practice, however this practice varies. The aim of this study was to explore written elaborations provided by radiologists and radiographers describing their reasoning for keeping or rejecting radiographs in specific cases.

Methods: An electronic survey consisting of 30 cases with an image and referral text was distributed to 116 radiographers and 76 radiologists in Vestre Viken hospital trust. Drawing on content analysis, the written elaborations were analyzed by searching for patterns to identifying similarities and differences in reasoning and arguments for each category. The study was approved by Norwegian center for research data.

Results: 42 radiographers and 14 radiologists responded to the survey. The analysis identified two main strategies in assessment of image quality: 1) diagnostic value of the image og medarbeidere (15) var 77-93% av omtakene unødvendige siden radiologene ville vurdert dem som gode nok til å stille en diagnose. Den samme studien viste at radiografene og radiologene var mer enige i hvilke bilder som skulle beholdes dersom de var av god kvalitet.
Nol og medarbeidere (17) skriver i sin studie at det er mindre kommunikasjon knyttet til bildekvalitet mellom radiografer og radiologer nå enn tidligere. Når bildene overføres digitalt, møtes ikke radiografene og radiologene ved lyskassen slik de gjorde tidligere. Et kontaktpunkt med mulighet til å diskutere bildekvalitet og bildenes diagnostiske nytte er dermed forsvunnet. Dette kan føre til økt omfang av omtak som radiologene mener ikke er nødvendig for å stille en diagnose (5, 17).
for the question at hand and 2) fulfilment of image criteria. Images of clear good or poor quality gives fewer, more similar c
Gå til mediet

Flere saker fra Hold Pusten

Arbeidsmiljøloven er grunnleggende for arbeidslivet i Norge og gjelder for alle arbeidsforhold, inkludert ansatte i helsesektoren.
Hold Pusten 07.02.2024
Hold Pusten 18.12.2023
Sammendrag Innledning: Deltakelse i aktiviteter som bidrar til kontinuerlig profesjonell kompetanseutvikling (KPK) er viktig for å kunne utføre et forsvarlig radiograffaglig arbeid i stadig utvikling.
Hold Pusten 20.09.2023
Økonomi er ingen eksakt vitenskap.
Hold Pusten 20.09.2023
Forståelsen av rettsregler som stivbeinte og kjedelige yter rettsvitenskapen som et bredt og sammensatt samfunnsfag liten rettferdighet. Mang en bestemmelse skjuler spennende historier om menneskelige erfaringer, og uttrykker prinsipper av stor betydning for hele vår samfunnsorden.
Hold Pusten 28.06.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt