Fagpressenytt

Nei, det begynte enda tidligere, da han i studietiden leste at Hans Krebs brukte duebryst som utgangsmateriale for de undersøkelsene som førte til klarlegging av trikarboksylsyresyklus. Etter at han i tillegg leste at tidlige studier av syklisk AMP og GMP brukte hummer og kalkun som utgangspunkt for å isolere disse stoffene, gikk det opp for ham at biokjemi ikke bare var interessant i seg selv, men at biokjemiske undersøkelser rimelig enkelt kunne kombineres med kulinariske opplevelser. Eller som han utformet det i hva som nå er kjent som Biorabiatens prinsipp: “For enhver delikatesse finnes det et biokjemisk problem som lett kan studeres i den". Altså en slags omvendt variant av Kroghs prinsipp, som sier at for ethvert biologisk problem finnes det en eller noen få organismer som egner seg spesielt godt for studier av dette problemet.

Så da Biorabiaten leste om hummeren som kunne lage gull av kobber, ble han rimelig imponert. Ikke bare en velsmakende modellorganisme, men et vitenskapelig prosjekt som var så