Den norske tannlegeforenings Tidende
23.09.2021
Pulpa er omgitt av stivt hardvev og når væskevolumet øker, som ved en inflammasjon, vil også vevstrykket umiddelbart stige.
For å kunne normalisere væskenivå er det derfor nødvendig å ha et drenasjesystem. I mange år har det vært diskutert om det finnes lymfekar i pulpa og ny forskning har vist at pulpa og periodontalligamentet (PDL) er et av få vev i kroppen uten lymfekar. Basert på denne kunnskap diskuterer vi her hvordan væske kan transporteres i pulpa, til periodontalligamentet og videre til opptak i sirkulasjonssystemet.
For å kunne transportere væske i pulpavevet må det være en trykkgradient for å flytte væske i det løse bindevevet pulp har. Trolig flytter væsken seg raskest langs blodkar og nerve-fibre i paravaskulære «spalter» i vevet hvor motstand mot væsketransport er minst. Væsken føres ut av apeks og videre gjennom periodontalligamentet og inn i bein hvor en finner lymfekar. Frem til lymfekarene vil væsken trolig følge paravaskulære «spalter» langs blodkar og nerver også utenfor pulpa. I underkjeven transporteres væsken inn i mandibularkanalen som også inneholder lymfekar. Det er sannsynlig at tyggetrykk vil øke væsketransporten og at tygging gir en pumpefunksjon som fremmer transport. Lymfekarene åpnes opp når vevstrykket øker og væske tas da opp i lymfekarene.
I den aldrende pulpa får vi fibroseutvikling som gir redusert væsketransport og drenasjekapasitet i vevet. Dette vil kunne hemme utvasking av ev. skadelig agens og bidra til en forlenget inflammatorisk respons med forhøyet vevstrykk. Pulpa er derfor trolig mer utsatt for å utvikle sirkulasjonssvikt enn organer med lymfekar.
Ved akutt apikal periodontitt spres betennelsesprodukter og bakteriekomponenter seg til regionale lymfeknuter via lymfekar lokalisert i kjevebeinet.
Lymfekar og status i pulpa
Lymfekar er viktige for å fjerne proteinrik overskuddsvæske fra vevet og samtidig transportere immunceller til regionale lymfeknuter for å initiere immunsvar. Lymfekar starter som blind-endede kapillærer i bindevevet og som åpnes opp når vevstrykket rundt dem øker. Proteinrik vevsvæske transporteres da inn i lymfekapillærene som består av lymfeendotelceller. Væsken transporteres videre til større lymfekar som har muskelceller i veggen som kan kontrahere. Eksterne krefter som arteriell puls og muskelaktivitet bidrar og til lymfetransport i kroppen. Samtidig hindrer klaffer i de større lymfekarene retrograd væsketransport. Det har vært vanskelig å påvise lymfekar da vi tidligere ikke hadde spesifikke markører for dem, men etter hvert er det komme
Gå til medietFor å kunne transportere væske i pulpavevet må det være en trykkgradient for å flytte væske i det løse bindevevet pulp har. Trolig flytter væsken seg raskest langs blodkar og nerve-fibre i paravaskulære «spalter» i vevet hvor motstand mot væsketransport er minst. Væsken føres ut av apeks og videre gjennom periodontalligamentet og inn i bein hvor en finner lymfekar. Frem til lymfekarene vil væsken trolig følge paravaskulære «spalter» langs blodkar og nerver også utenfor pulpa. I underkjeven transporteres væsken inn i mandibularkanalen som også inneholder lymfekar. Det er sannsynlig at tyggetrykk vil øke væsketransporten og at tygging gir en pumpefunksjon som fremmer transport. Lymfekarene åpnes opp når vevstrykket øker og væske tas da opp i lymfekarene.
I den aldrende pulpa får vi fibroseutvikling som gir redusert væsketransport og drenasjekapasitet i vevet. Dette vil kunne hemme utvasking av ev. skadelig agens og bidra til en forlenget inflammatorisk respons med forhøyet vevstrykk. Pulpa er derfor trolig mer utsatt for å utvikle sirkulasjonssvikt enn organer med lymfekar.
Ved akutt apikal periodontitt spres betennelsesprodukter og bakteriekomponenter seg til regionale lymfeknuter via lymfekar lokalisert i kjevebeinet.
Lymfekar og status i pulpa
Lymfekar er viktige for å fjerne proteinrik overskuddsvæske fra vevet og samtidig transportere immunceller til regionale lymfeknuter for å initiere immunsvar. Lymfekar starter som blind-endede kapillærer i bindevevet og som åpnes opp når vevstrykket rundt dem øker. Proteinrik vevsvæske transporteres da inn i lymfekapillærene som består av lymfeendotelceller. Væsken transporteres videre til større lymfekar som har muskelceller i veggen som kan kontrahere. Eksterne krefter som arteriell puls og muskelaktivitet bidrar og til lymfetransport i kroppen. Samtidig hindrer klaffer i de større lymfekarene retrograd væsketransport. Det har vært vanskelig å påvise lymfekar da vi tidligere ikke hadde spesifikke markører for dem, men etter hvert er det komme
