I februar i år fratok Helsetilsynet hen retten til å praktisere som lege.
Statens helsetilsyn startet sin gransking av Benestad i fjor høst. Begrunnelsen var at Statsforvalteren i Agder konkluderte med brudd på helselovgivningens krav til forsvarlighet, informasjonsplikt og journalføring.
Statsforvalteren varslet også om bekymring for behandling av pasienter med kjønnsinkongruens, som er uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn.
Benestad har via advokat klaget på vedtaket, og de varslet også rettssak mot staten, men har nå ifølge TV2 fått prioritert saksbehandling i Helsepersonellnemnda, og dermed kan en mulig rettssak bli overflødig.
I en artikkel i VG sist helg blir det også stilt spørsmål ved måten Esben Esther Pirelli Benestad og hens kone Elsa Almås fikk opprykk til professorer i sexologi ved Universitetet i Agder i 2012.
Det var ledelsen ved UiA som oppfordret de to til å søke opprykk fra førstelektor til professor den gang.
Et opprykk utenom det vanlige
Stephen Steiler var dekan og ansvarlig for prosessen den gangen. Han uttalte nylig til VG at han i dag erkjenner at det var et professoropprykk utenom det vanlige.
Til Khrono sier han at denne saken har vært vanskelig men samtidig «en stimuli for refleksjon».
- Det jeg lærte som både dekan og viserektor (2011-2019 red.mrk) var å ha forståelse og respekt for de forskjellige tradisjonene på tvers av fag og disiplin på et universitet. Disse to ansatte var og er, meget respektert i sitt internasjonalt fagfelt for jobben de har gjort rundt teoretisering og begrepsfesting av «kjønn».
Steiler legger til:
- Forskriftene i dag er annerledes, men jeg vil ikke spekulere i hvordan en tilsvarende vurdering hadde foregått i dag.
Han sier også at han på den tiden som dekan var veldig opptatt av at de som fakultet og UiA som «ungt» universitet skulle gjøre seg fortjent til å bli vurdert som en solid og kvalitetsbevisst akademisk institusjon.
- Professoropprykk er en fagfellevurderingsprosess som er en fundamental del av den akademisk sjelen. Med min naturvitenskapelige bakgrunn, hvor publikasjonsantallet og -type kanskje var mer vektlagt i fagmiljøene, kan jeg huske at jeg opplevde vurderingen som utenom det vanlige. Men, samtidig ville jeg vise respekt for at sexologi var et ungt fagområdet med egne tradisjoner og vektlegging av faglige bidrag, sier han og understreker:
- Jeg hadde valgt den samme tilnærming i dag.
NRK omtalte i 2011 saken og at Steiler den gang var veldig glad, men ikke overrasket over at den nedsatte kommisjonen enstemmig vedtok å gi tommelen opp for at ekteparet kunne bli Norges første sexologiprofessorer.
- De er kjente internasjonale størrelser innenfor fagområdet. Om de blir professorer vil det representere et viktig steg mot å få mer kompetanse innen fagområdet ved universitetet, sa Seiler til NRK i 2011.
Doktorgrad eller 15 vitenskaplige arbeider
Det ble i 2011 nedsatt en bedømmelseskomiteen som bestod
