Fagpressenytt

...Aleris. Et rødt trehus mellom Bergens bakker og berg er hjem for barnevernsbarn på korttids plassering. Skjønt, kort og kort, de er her opptil to år for stabilisering og for å få kartlagt videre omsorgsbehov. Det hvite interiøret med downlights og stor flatskjerm kunne tilhørt en hvilken som helst statlig arbeidsplass. Det er det ikke. Det er privat. Fullt og helt kommersielt. Den pyntelige boligen er et av mange hjul i Norges største private velferdsmaskin, Aleris Ungplan & BOI as:

• Eies av det svenske Wallenbergdynastiet.

• Over 2000 ansatte i Norge. • Driftet i 2015 offentlige tjenester for 1,5 milliarder kroner.

• Målgruppe barn og ungdom under barnevernets omsorg og utviklingshemmede.

• Resultat 124 millioner kroner før beregnet skatt.

Men et pent regnskap betyr ikke at fagforeningene har en enkel jobb med å forhandle opp lønna. De tillitsvalgte har sitt eget koldtbord av utfordringer.

Barnevernspedagog Lene Lisæth har nettopp sendt en av beboerne til skolen. Etter kun et halvt år i jobben overtok hun hovedtillitsvalgt i selskapets region Vest. Klubben omfatter medlemmer i Fellesorganisasjonen (FO), Fagforbundet og YS-forbundet Parat. Medlemmene er spredt på flere hus, og de fleste går i turnus. Få medlemmer på hvert hus betyr at de sjelden møtes. I 2016 hadde de ingen klubbmøter.



Klubbarbeid i tidsklemma

I private institusjoner er vanligvis godt under halvparten av de ansatte fagorganisert.

- Bør FO nedtone den kritiske ideologien mot privat barnevern?

- De bør vise tydelig hvordan de jobber for bedre lønn og arbeidsvilkår hos private, sier Lisæth.

- Mange ser ikke at FO jobber for dem, selv om forbundet er prinsipielt mot kommersielt barnevern. Men mitt inntrykk er at det generelt er flere som synes kontingenten er dyr, og færre som ser nytten av fagorganisering.

Hun beskriver et godt samarbeid med ledelsen i region Vest. De er saklige og lytter til de tillitsvalgte, og gir stor frihet til kurs og videreutdanning i arbeidstiden.

Men det meste av klubbarbeidet gjør hun på fritiden. Det blir noen timer per måned til telefoner og møter med medlemmer. Også kurs i FO-regi faller ofte i fritiden, uten noen form for timekompensasjon.



-

Det kunne vært noe å forhandle om, medgir Lisæth.

Jeg har ikke nok tid til å gjøre det jeg ønsker. Tid til klubbmøter. Man prioriterer da de tingene man må, saker der man må stille på møter.

Medlemmene sakker akterut på lønna sammenliknet med statlig ansatte. Det engasjerer medlemmene, men det er vanskelig å få dem til å stille på klubbmøter i friperiodene. Lisæth fikk lite tilbakemelding fra medlemmene etter høstens lokale forhandling i Aleris. Info om lønnsoppgjøret gis som rege