Kjøkkenskriveren
11.04.2022
Usikkerheten om Kjøkkenskriveren var liv laga, som rådet de første årene etter etableringen, er nesten borte i spaltene på 1970-tallet. Likevel var det hele tiden en kamp om økonomien. - To ord gikk igjen: press og ydmykelse, heter det i foreningens tidsskrift i forbindelse med 40 års jubileet.
«Press ble stadig brukt for å få de forskjellige firmaene til å annonsere, ydmykelse for stadig å få nei fra annonsørene. De syntes rett og slett bladet ikke var verdig nok til å annonsere i», heter det i jubileumstidsskriftet.
NAVNEENDRING NEDSTEMT
I 1973 var det et møte mellom de nordiske foreningene. Der kom det fram at Norge skilte seg ut negativt på flere måter - medlemmer i De norske sykehuskjøkkensjefers forening hadde både lengre arbeidsdager og lavere lønn enn sine svenske og danske kolleger. Den norske foreningen hadde også færre medlemmer - den danske økonomaforeningen hadde 1400 aktive medlemmer, den svenske 700 mens den norske kun hadde 180 aktive medlemmer. En annen stor forskjell var fagbladet. Det svenske kom ut med 11 utgaver i året, det danske med 24 og det norske - Kjøkkenskriveren - kun med fire. Dette kan også være en medvirkende årsak til at det skjedde en stor omlegging av Kjøkkenskriveren i 1974. Bladet var inne i sin 13. årgang og årets første - og nye - utgave ble nok møtt med stor begeistring. Borte var det lille formatet som bare ble trykket fire ganger i året. Nå var det erstattet med moderne A4-format med den etter hvert så berømte flyndra på forsiden. Bladet skulle ha 16 sider stoff og 8 sider annonse. Redaktør Kristian Skjevik formidlet at styret hadde vedtatt å gi ut bladet hele 10 ganger i året. For Kjøkkenskriveren var ikke bare et fagblad, men også et viktig bindeledd mellom medlemmene. Midtsidene skal være forbeholdt dietter. På den måten kan de tas ut og samles i en perm, heter det. Flere av fagartiklene selges også som særtrykk.
På landsmøt
Gå til medietNAVNEENDRING NEDSTEMT
I 1973 var det et møte mellom de nordiske foreningene. Der kom det fram at Norge skilte seg ut negativt på flere måter - medlemmer i De norske sykehuskjøkkensjefers forening hadde både lengre arbeidsdager og lavere lønn enn sine svenske og danske kolleger. Den norske foreningen hadde også færre medlemmer - den danske økonomaforeningen hadde 1400 aktive medlemmer, den svenske 700 mens den norske kun hadde 180 aktive medlemmer. En annen stor forskjell var fagbladet. Det svenske kom ut med 11 utgaver i året, det danske med 24 og det norske - Kjøkkenskriveren - kun med fire. Dette kan også være en medvirkende årsak til at det skjedde en stor omlegging av Kjøkkenskriveren i 1974. Bladet var inne i sin 13. årgang og årets første - og nye - utgave ble nok møtt med stor begeistring. Borte var det lille formatet som bare ble trykket fire ganger i året. Nå var det erstattet med moderne A4-format med den etter hvert så berømte flyndra på forsiden. Bladet skulle ha 16 sider stoff og 8 sider annonse. Redaktør Kristian Skjevik formidlet at styret hadde vedtatt å gi ut bladet hele 10 ganger i året. For Kjøkkenskriveren var ikke bare et fagblad, men også et viktig bindeledd mellom medlemmene. Midtsidene skal være forbeholdt dietter. På den måten kan de tas ut og samles i en perm, heter det. Flere av fagartiklene selges også som særtrykk.
På landsmøt
