Jeg trodde virkelig ikke mine egne øyne da jeg leste overskriftene. «Martine Lunde vil bli politi» stod det på TV2. Først tenkte jeg, jøss, her har vi en «påvirker» som har sett lyset og tør å gå sine egne veier. En påvirker som svømmer motstrøms. Kult! Neida, dette var bare et PR-stunt fra en medieprofil som ønsker å leve ut «jentedrømmen», men i motsetning til Oljefondssjef Nicolai Tangen som fikk «guttedrømmen» oppfylt, eller hvilken som helst annen student ved PHS for den saks skyld, ofrer ikke Martine Lunde noe som helst for å bli politi. Hvis hun hadde hatt en slik drøm ville hun tatt opp fag og kvalifisert seg til opptak. Det har hun meg bekjent ikke gjort. For meg fremstår det som hun ønsker en ny måte å selveksponere seg på, og det med Politihøgskolens velsignelse.
Og hvorfor er dette problematisk? For de
