Bioingeniøren
15.06.2018
En rød lampe lyser over døra til «Akuttrommet». - Det betyr at det er en pasient der, og at jeg ikke kan ta vedlikeholdet akkurat nå. Så da går jeg til «Intensiven» først, sier Marthe Pedersen. Hun snur 180 grader og strener mot nye mål.
Etter diverse korridorer og dører ankommer vi det lille rommet på «Intensiven» ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Det fungerer som både laboratorium og lager. Pedersen skal gjøre vedlikehold på blodgassapparatet, en ABL 800. Først skal det rengjøres, og bomullspinner strykes forsiktig over delene.
- Det blir litt gris av og til ja, mumler hun - og vasker ferdig. Så finner hun fram et sett småflasker med fargerike korker. Det er kontroller. Hun fyller på og sjekker at alt fungerer som det skal. Det gjør det!
Pedersen, som er fagbioingeniør, forteller at hun stortrives med PNA-arbeidet. Det er fritt og selvstendig og hun liker kontakten som hun får med avdelingene.
Sammen
Gå til mediet- Det blir litt gris av og til ja, mumler hun - og vasker ferdig. Så finner hun fram et sett småflasker med fargerike korker. Det er kontroller. Hun fyller på og sjekker at alt fungerer som det skal. Det gjør det!
Pedersen, som er fagbioingeniør, forteller at hun stortrives med PNA-arbeidet. Det er fritt og selvstendig og hun liker kontakten som hun får med avdelingene.
Sammen
