Fagpressenytt

SELV ETTER at vi mennesker innlosjerte noen i slekten i firkantete kasser, gjør de det de skal; summer fra blomst til blomst, bestøver, samler nektar og omdanner denne til et smakfullt næringsmiddel; honning. Mat de i utgangspunktet trenger selv, men som vi tar fra dem og erstatter med sukker så noen av dem skal overleve vinteren. Vi har temmet biene og tappet honningen i mange hundre år - de siste tiårene kanskje noe overdrevent.

STADIG FLERE hobbyrøktere lar biene få beholde en del av egenprodusert mat. Honningen inneholder nemlig stoffer biene trenger for å unngå sykdom. Om vi tar ut 30, 40 eller 50 kg etter en sesong er ikke så viktig for oss som har dette som hobby, ikke et levebrød. Noen hevder at det var da vi begynte å ramme inn bisamfunn i firkantete bokser og frata dem muligheten til selv å bygge ut sine helt perfekte hjem, at problemet med biedød oppsto. For en hobbyrøkter er nok ikke dette kjernen til problemene. Et rop om varsko bør heller rettes mot de store aktørene som driver kommersielt og som manipulerer biene med medisinering, vingeklipping og dronedrap. Slikt skjer sjelden blant hobbyrøktere, men større aktører kan vel klippe vinger for å hindre sverming. Forøvrig er norske bier blant de friskeste i verden - enn så lenge.

HONNING BESTÅR av omlag 20 prosent vann og 80 prosent sukker. Ikke raffinert som vårt hvite fabrikklagete, men nektar, fordøyet med enzymer i bienes mager, og spyttet ut igjen i vokscellene som honning. Sukkerartene er sakkarose, også kalt rørsukker, som utgjør omtrent to prosent, glukose, eller druesukker, ca. 30 prosent og fruktose, rundt 40 prosent. Rundt en prosent av honningen er mineraler. Det er påvist 12 forskjellige vitaminer, organiske og uorganiske syrer, enzymer, frie aminosyrer og amider og proteiner. I tillegg små menger fettlignende stoffer, og litt som bidrar til farge og smak. Vi, og generasjoner før oss, er vokst opp med vissheten om at honning er sunt, men forskningen har inntil ganske nylig vært liten.
Nå viser et dyreforsøk ved Purdue University i USA at honning øker opptaket av kalsium. For å redusere risikoen for beinskjørhet er det viktig å få i seg nok kalsium, og at det man får i seg faktisk tas opp i kroppen. At honningens effekt er helende visste allerede de gamle egypterne som brukte honning til heling av sår. Introduksjon av penicillin og andre antibiotikum gjorde at honningbehandlingen ble glemt.
Men nå, da overforbruk gjør oss immune mot antibiotika, har honning fått en renessanse. Ved Royal Hampshire County Hospital i England behandler leger sårskader med honning som, fremdeles, ser ut til å kunne drepe skadelige bakterier. Selv den hissige MRSA-bakterien. En suksesshistorie er den 77-årige mannen med stafylokokker på leggen som risikerte amputasjon. Benet ble reddet med honningbehandling.
Melkesyrebakterier fra biene har god effekt på blant annet sårbehandling. En ser best effekt av en spesialhonning til dette formålet. Melkesyrebakteriene kommer fra biens honningmage, der de spiller en stor rolle i honningproduksjonen, samt for biens immunforsvar. Men disse overlever kun kort tid i honningen etter slynging. Når birøkteren har renset tavlene, slynget, rørt og fått honningen på glass, er dessverre disse gode bakteriene borte, lenge før honningen når vanlige salgskanaler. Vi har selv prøvd honningen vår på en vond brannskade med hell. Hånden som fikk kokende olje over seg ble smurt og pakket inn, og etter et par dager var en hoven og rød forbrenning knapt synlig.

DET HAR VÆRT et par år nå med uvanlig varme vårmåneder flere steder i landet. Vi som har bier følger nøye med på været. På rester av snø finner vi gule flekker, et tegn på at de har våget seg ut for å tømme tarmen. Løfter vi av lokket