Fysioterapeuten
27.04.2022
Innledning
Hjerneslag er en av de viktigste årsakene til langvarige funksjonsnedsettelser og redusert selvstendighet i dagliglivets aktiviteter (ADL). Mellom 50-70 % av pasientene som rammes er i behov av langvarig rehabilitering (1). Bedring av fysisk funksjon og økt selvstendighet i ADL er målet med rehabiliteringen, og for å sette mål og evaluere effekter og endringer er det anbefalt å bruke standardiserte måleverktøy. Tradisjonelle måleverktøy for kartlegging av funksjon etter et hjerneslag er Barthel ADL-Index (BI), Modified Rankin Scale (mRS) og prestasjonsbaserte funksjonsmål som ganghastighet og balanse (2). Dette er kliniker-rapporterte utfallsmål, hvor data samles inn ved at helsepersonell observerer og vurderer pasientens funksjon basert på en standardisert manual (3). Det anbefales også å inkludere pasientrapporterte utfallsmål (Patient Reported Outcome Measures (PROM)) for å kartlegge pasientens egen opplevelse av funksjonsvansker, ofte gjennom strukturerte spørreskjema med predefinerte spørsmål (1-2,4). Pasientspesifikke måleinstrumenter er en underkategori av PROM som skiller seg fra kliniker-rapporterte måleinstrumenter og strukturerte spørreskjema ved at pasienten selv definerer hvilke aktiviteter og domener som måles (4,5). Pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS) (6,7) benyttes i nettverket «Gode pasientforløp», og Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler det benyttet som grunnlag for tildeling av tjenester til pasienter (8,9). PSFS ble utviklet for pasienter med muskelskjelettplager, men kan også anvendes for å identifisere aktivitetsbegrensninger hos personer med nevrologiske lidelser som ervervet hjerneskade (10) og Parkinsons sykdom (11). Så vidt vi vet er det ingen
© Author(s) (or their employer(s)) 2022. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
tidligere studier som har undersøkt hvilke aktiviteter pasientene oppgir etter et akutt hjerneslag og hvilke endringer som skjer i selvrapporterte aktiviteter.
Hensikten med denne studien var derfor å kartlegge og klassifisere hvilke selvrapporterte aktiviteter, målt med PSFS, pasienter med akutt hjerneslag har problemer med å utføre på grunn av det aktuelle hjerneslaget. I tillegg ønsket vi å undersøke endring i PSFS fra innleggelse (baseline) til 4 uker og 6 måneder etter utskrivelse og identifisere ulike faktorer assosiert med endringen.
Materiale og metode
Design
Studien hadde et prospektivt kohort-design, og inkluderte pasienter med akutt hjerneslag innlagt ved Seksjon for hjerneslag, Oslo Universitetssykehus (OUS), og fulgte pasientene fra utskrivelse og 6 måneder frem i tid. Studien ble gjennomført i samarbeid mellom OUS, Helseetaten og OsloMet i perioden 2017-2019. Studien ble støttet av Fylkesmannen i Oslo og Viken, og ble vurdert av Regional etisk komite (REK) som en kvalitetsikringsstudie og dermed ikke fremleggingspliktig. Personvernombudet ved OUS har godkjent studien. Aktuelle deltakere ga skriftlig samtykke til deltakelse.
Utvalg
Pasienter ble rekruttert i perioden 01.05.18 til 31.10.18, en periode med totalt 267 innleggelser av pasienter med hjerneslag. Pasienter over 18 år med påvist akutt hjerneinfarkt eller hjerneblødning ble inkludert. Deltakerne skulle i tillegg være hjemmeboende før det aktuelle hjerneslaget, ikke ha kjent kognitiv svikt før hjerneslaget og være vurdert av personalet til å ha behov for videre rehabilitering etter utskrivelse. Pasienter som kun hadde behov for oppfølging av logoped grunnet dysfagi eller afasi, men ikke hadde andre fysiske eller kognitive funksjonsnedsettelser, ble ekskludert fra studien. Ekskludert ble også de som ikke ble vurdert til å ha et rehabiliteringspotensiale. Totalt 73 deltakere ble initiert inkludert, men en ble senere ekskludert da vedkommende likevel ikke hadde hatt et hjerneslag. Av disse fullførte 61 deltagere 6-månedersoppfølgingen, og ble dermed inkludert i analysen (Figur 1). All kartlegging ble gjennomført av de ansatte ved slagseksjonen og to prosjektmedarbeidere.
Datainnsamling
Demografiske data som kjønn, alder, type slag (hjerneinfakt/hjerneblødning) og slagets alvorlighetsgrad, målt med The National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS) ved inklusjon, ble hentet fra pasientjournal, mens informasjon om sivilstatus, røyking, arbeidsstatus og utdanningsnivå ble samlet inn direkte fra deltakerne. Fysisk funksjon ved baseline ble målt og kategorisert med BI og mRS, og testet med Short Physical Performance Battery (SPPB) inkludert ganghastighet. Kognitiv funksjon ved baseline ble testet med Montreal Cognitive Assessment Scale (MoCA). Utskrivelsesdestinasjon og oppholdssted ved 4 uker og 6 måneder ble registrert.
Måleinstrument
Deltakerne fylte ut PSFS ved baseline og ved kontroll etter 4 uker og 6 måneder. Baseline-testingen ble gjennomført i slagseksjonen, ved kontroll der pasienten var på det aktuelle tidspunktet.
Pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS)
PSFS ble utviklet av Stratford med kollegaer i 1995 med mål om å identifisere aktivitetsbegrensninger, og er validert og reliabilitetstestet blant pasienter med ulike muskel- og skjelettplager og hos eldre (6, 12). Den norske versjonen er reliabilitetstestet for pasienter med muskel- og skjelettplager, men kun første aktivitet oppnådde akseptabel reliabilitet (ICC 0.83) (7). Minste målbare endring (Minimal Detectable Change, MDC) representerer den minste endringen man kan betrakte som reell endring (13). For PSFS, med et konfidensintervall (KI) 90 %, ble minste målbare endring estimert til 2.1 poeng (7).
Deltakerne fylte ut PSFS selvstendig, men de som hadde behov for hjelp fikk assistanse til å skrive. Deltakerne ble bedt om å rapportere sine aktivitetsbegrensninger i PSFS ved å beskrive inntil tre viktige aktiviteter, oppgitt som aktivitet 1, 2 og 3, som de hadde vansker med å utføre eller ikke kunne utføre i det hele tatt som følge av det aktuelle hjerneslaget. Deretter ble deltakerne bedt om å gr
Gå til mediet© Author(s) (or their employer(s)) 2022. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
tidligere studier som har undersøkt hvilke aktiviteter pasientene oppgir etter et akutt hjerneslag og hvilke endringer som skjer i selvrapporterte aktiviteter.
Hensikten med denne studien var derfor å kartlegge og klassifisere hvilke selvrapporterte aktiviteter, målt med PSFS, pasienter med akutt hjerneslag har problemer med å utføre på grunn av det aktuelle hjerneslaget. I tillegg ønsket vi å undersøke endring i PSFS fra innleggelse (baseline) til 4 uker og 6 måneder etter utskrivelse og identifisere ulike faktorer assosiert med endringen.
Materiale og metode
Design
Studien hadde et prospektivt kohort-design, og inkluderte pasienter med akutt hjerneslag innlagt ved Seksjon for hjerneslag, Oslo Universitetssykehus (OUS), og fulgte pasientene fra utskrivelse og 6 måneder frem i tid. Studien ble gjennomført i samarbeid mellom OUS, Helseetaten og OsloMet i perioden 2017-2019. Studien ble støttet av Fylkesmannen i Oslo og Viken, og ble vurdert av Regional etisk komite (REK) som en kvalitetsikringsstudie og dermed ikke fremleggingspliktig. Personvernombudet ved OUS har godkjent studien. Aktuelle deltakere ga skriftlig samtykke til deltakelse.
Utvalg
Pasienter ble rekruttert i perioden 01.05.18 til 31.10.18, en periode med totalt 267 innleggelser av pasienter med hjerneslag. Pasienter over 18 år med påvist akutt hjerneinfarkt eller hjerneblødning ble inkludert. Deltakerne skulle i tillegg være hjemmeboende før det aktuelle hjerneslaget, ikke ha kjent kognitiv svikt før hjerneslaget og være vurdert av personalet til å ha behov for videre rehabilitering etter utskrivelse. Pasienter som kun hadde behov for oppfølging av logoped grunnet dysfagi eller afasi, men ikke hadde andre fysiske eller kognitive funksjonsnedsettelser, ble ekskludert fra studien. Ekskludert ble også de som ikke ble vurdert til å ha et rehabiliteringspotensiale. Totalt 73 deltakere ble initiert inkludert, men en ble senere ekskludert da vedkommende likevel ikke hadde hatt et hjerneslag. Av disse fullførte 61 deltagere 6-månedersoppfølgingen, og ble dermed inkludert i analysen (Figur 1). All kartlegging ble gjennomført av de ansatte ved slagseksjonen og to prosjektmedarbeidere.
Datainnsamling
Demografiske data som kjønn, alder, type slag (hjerneinfakt/hjerneblødning) og slagets alvorlighetsgrad, målt med The National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS) ved inklusjon, ble hentet fra pasientjournal, mens informasjon om sivilstatus, røyking, arbeidsstatus og utdanningsnivå ble samlet inn direkte fra deltakerne. Fysisk funksjon ved baseline ble målt og kategorisert med BI og mRS, og testet med Short Physical Performance Battery (SPPB) inkludert ganghastighet. Kognitiv funksjon ved baseline ble testet med Montreal Cognitive Assessment Scale (MoCA). Utskrivelsesdestinasjon og oppholdssted ved 4 uker og 6 måneder ble registrert.
Måleinstrument
Deltakerne fylte ut PSFS ved baseline og ved kontroll etter 4 uker og 6 måneder. Baseline-testingen ble gjennomført i slagseksjonen, ved kontroll der pasienten var på det aktuelle tidspunktet.
Pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS)
PSFS ble utviklet av Stratford med kollegaer i 1995 med mål om å identifisere aktivitetsbegrensninger, og er validert og reliabilitetstestet blant pasienter med ulike muskel- og skjelettplager og hos eldre (6, 12). Den norske versjonen er reliabilitetstestet for pasienter med muskel- og skjelettplager, men kun første aktivitet oppnådde akseptabel reliabilitet (ICC 0.83) (7). Minste målbare endring (Minimal Detectable Change, MDC) representerer den minste endringen man kan betrakte som reell endring (13). For PSFS, med et konfidensintervall (KI) 90 %, ble minste målbare endring estimert til 2.1 poeng (7).
Deltakerne fylte ut PSFS selvstendig, men de som hadde behov for hjelp fikk assistanse til å skrive. Deltakerne ble bedt om å rapportere sine aktivitetsbegrensninger i PSFS ved å beskrive inntil tre viktige aktiviteter, oppgitt som aktivitet 1, 2 og 3, som de hadde vansker med å utføre eller ikke kunne utføre i det hele tatt som følge av det aktuelle hjerneslaget. Deretter ble deltakerne bedt om å gr
