Sykepleien
08.12.2016
Brukerorganisasjonene har tommelen opp for tilbud om medisinfri behandling. Psykiatere kaller det et alvorlig feilsteg.
Min datter ble under en tvangsinnleggelse satt på medikamentet Zyprexa, og i løpet av et drøyt år la hun på seg seksti kilo, så hun veide til slutt 135 kilo. Før hun ble dårlig, var hun en god konkurransesvømmer.
Hun ble samtidig sterkt inkontinent. Senere fikk hun medikamentet Risperdal, og da mistet hun menstruasjonen og fikk kraftig skjeggvekst på haken. Legene bagatelliserte disse bivirkningene og sverget til den jesuittiske læresetningen om at målet helliger midlet. Disse bivirkningene har i sytten år vært et langt større problem enn sinnslidelsen, samtidig som medikamentene ikke reduserte symptomene. »
I kronikken «Min datter ble et offer for pillepsykiatrien» i Aftenposten for vel et år siden advarer en anonym far mot en pillepsykiatri som han mener har antatt former som ettertiden sannsynligvis vil beklage.
VIL REDUSERE BRUK AV TVANG
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ba i 2010 de regionale helseforetakene (RHF) lage regionale og lokale planer for hvordan redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. De ble også bedt om å utarbeide alternative metoder til tvang, blant annet medisinfrie tilbud. Da planene forelå, var medisinfrie tilbud nesten totalt fraværende.
Det er bakgrunnen for at HOD i november i fjor sendte nytt brev til RHF-ene, hvor de ble pålagt å etablere et legemiddelfritt behandlingstilbud innen 1. juni 2016.
Ingen av RHF-ene har gjennomført påbudet innen tidsfristen, men samtlige har startet arbeidet med å få på plass medisinfrie tilbud. Så langt ser det ut til å være store forskjeller på hva tilbudene vil inneholde, hvordan de skal organiseres og hvilke pasientgrupper som skal få helsehjelp i de nye enhetene.
I en nylig lansert antologi («Levd liv») utgitt av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse, skriver psykiater Trond F. Aarre:
- Føretaka har altså ikkje greidd eller ynskt å innfri seg krava frå sjukehuseigaren. Det skal bli interessant å følgje denne saka. Kjem det til å bli oppretta einingar? Kjem dei til å lukkast? Kjem røynslene frå dei nye einingane til å påverke resten av fagfeltet?
KREVER MEDISINFRIE TILBUD
Brukerorganisasjoner innen psykisk helsevern har lenge jobbet for etablering av medisinfrie døgnenheter. I 2011 dannet fem brukerorganisasjoner (Aurora, Hvite Ørn, LPP, Mental Helse og WSO) «Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp i psykiske helsetjenester». Målet var å jobbe for å opprette medisinfrie enheter i alle landets helseforetak.
Om bakgrunnen for kravet skriver Fellesaksjonen blant annet: «Det snakkes varmt om brukermedvirkning både fra politikerne, helsedepartement/direktorat og helseforetakene. Det sier seg selv at når mange opplever at man har valget mellom frivillig medisinering, ingen behandling eller tvangsmedisinering når man er i krise, er det ik
Gå til medietHun ble samtidig sterkt inkontinent. Senere fikk hun medikamentet Risperdal, og da mistet hun menstruasjonen og fikk kraftig skjeggvekst på haken. Legene bagatelliserte disse bivirkningene og sverget til den jesuittiske læresetningen om at målet helliger midlet. Disse bivirkningene har i sytten år vært et langt større problem enn sinnslidelsen, samtidig som medikamentene ikke reduserte symptomene. »
I kronikken «Min datter ble et offer for pillepsykiatrien» i Aftenposten for vel et år siden advarer en anonym far mot en pillepsykiatri som han mener har antatt former som ettertiden sannsynligvis vil beklage.
VIL REDUSERE BRUK AV TVANG
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ba i 2010 de regionale helseforetakene (RHF) lage regionale og lokale planer for hvordan redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. De ble også bedt om å utarbeide alternative metoder til tvang, blant annet medisinfrie tilbud. Da planene forelå, var medisinfrie tilbud nesten totalt fraværende.
Det er bakgrunnen for at HOD i november i fjor sendte nytt brev til RHF-ene, hvor de ble pålagt å etablere et legemiddelfritt behandlingstilbud innen 1. juni 2016.
Ingen av RHF-ene har gjennomført påbudet innen tidsfristen, men samtlige har startet arbeidet med å få på plass medisinfrie tilbud. Så langt ser det ut til å være store forskjeller på hva tilbudene vil inneholde, hvordan de skal organiseres og hvilke pasientgrupper som skal få helsehjelp i de nye enhetene.
I en nylig lansert antologi («Levd liv») utgitt av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse, skriver psykiater Trond F. Aarre:
- Føretaka har altså ikkje greidd eller ynskt å innfri seg krava frå sjukehuseigaren. Det skal bli interessant å følgje denne saka. Kjem det til å bli oppretta einingar? Kjem dei til å lukkast? Kjem røynslene frå dei nye einingane til å påverke resten av fagfeltet?
KREVER MEDISINFRIE TILBUD
Brukerorganisasjoner innen psykisk helsevern har lenge jobbet for etablering av medisinfrie døgnenheter. I 2011 dannet fem brukerorganisasjoner (Aurora, Hvite Ørn, LPP, Mental Helse og WSO) «Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp i psykiske helsetjenester». Målet var å jobbe for å opprette medisinfrie enheter i alle landets helseforetak.
Om bakgrunnen for kravet skriver Fellesaksjonen blant annet: «Det snakkes varmt om brukermedvirkning både fra politikerne, helsedepartement/direktorat og helseforetakene. Det sier seg selv at når mange opplever at man har valget mellom frivillig medisinering, ingen behandling eller tvangsmedisinering når man er i krise, er det ik
