HK-Nytt
28.10.2019
På fem år har 170 kiosker blitt lagt ned. Her er historien om kioskene i Norge.
Kiosk «Lettere, mindre Bygninger, i hvilke der selges Aviser, Billetter, Cigarer o.l. (...) Det altid abentstående Rum er her indskrænket til en Firkant hvorigjennem Ekspeditionen foregaar»
(Professor Vald. Schmidt i Salmonsens Konversationsleksikon, 1899.)
De fem siste årene har det blitt satt kroken på døra for 170 kiosker i Norge. Trenden kommer til å fortsette i årene som kommer, skal vi tro ekspertene. Hvorfor det er slik skal vi komme tilbake til, men HK-Nytt har også sett på kioskens historie. Den handler om aviser, kulørte magasiner, pølsekøer og ansatte som har holdt dørene åpne til det noen vil kalle for byenes økonomiske barometre, kulturinstitusjoner og viktige samlingspunkter for folk.
Narvesen, alle kioskers mor
Vi må tilbake til da Oslo het Kristiania for å finne de første kioskene som dukket opp i Norge. Tre aviskiosker som ble oppført i hovedstaden i 1885 var eid av en viss Stevelin Urdahl. Han hadde også små kiosker ved jernbanestasjonen på Kongsvinger og i Skien. Urdahl overdro etter hvert kioskene sine til en reisende postekspeditør fra Brunlanes ved Larvik, nemlig Johan Bertrand Narve Louis Narvesen, bedre kjent som Bertrand Narvesen.
Lesestoff til folket
I 1887 fikk Narvesen en forretningsidé. Da jobbet han som reisende postekspeditør på jernbanestrekningen mellom Horten og Skien, den såkalte «Grebskabsbanen.» Postekspeditør Narvesen la merke til hvordan lesestoff byttet hender på togturene, og at det nærmest ble bladd i filler. Togpassasjerer trenger lesestoff, slo Narvesen fast.
På slutten av 1800-tallet økte innbyggertallene i de største norske byene. Kristianias befolkning nesten fordoblet seg mellom 1870-85, fra 66.000 til 130.800 innbyggere. Med økt byggeaktivitet i byene, utvidelse av jernbanenettet, og økt handel og
Les opprinnelig artikkel(Professor Vald. Schmidt i Salmonsens Konversationsleksikon, 1899.)
De fem siste årene har det blitt satt kroken på døra for 170 kiosker i Norge. Trenden kommer til å fortsette i årene som kommer, skal vi tro ekspertene. Hvorfor det er slik skal vi komme tilbake til, men HK-Nytt har også sett på kioskens historie. Den handler om aviser, kulørte magasiner, pølsekøer og ansatte som har holdt dørene åpne til det noen vil kalle for byenes økonomiske barometre, kulturinstitusjoner og viktige samlingspunkter for folk.
Narvesen, alle kioskers mor
Vi må tilbake til da Oslo het Kristiania for å finne de første kioskene som dukket opp i Norge. Tre aviskiosker som ble oppført i hovedstaden i 1885 var eid av en viss Stevelin Urdahl. Han hadde også små kiosker ved jernbanestasjonen på Kongsvinger og i Skien. Urdahl overdro etter hvert kioskene sine til en reisende postekspeditør fra Brunlanes ved Larvik, nemlig Johan Bertrand Narve Louis Narvesen, bedre kjent som Bertrand Narvesen.
Lesestoff til folket
I 1887 fikk Narvesen en forretningsidé. Da jobbet han som reisende postekspeditør på jernbanestrekningen mellom Horten og Skien, den såkalte «Grebskabsbanen.» Postekspeditør Narvesen la merke til hvordan lesestoff byttet hender på togturene, og at det nærmest ble bladd i filler. Togpassasjerer trenger lesestoff, slo Narvesen fast.
På slutten av 1800-tallet økte innbyggertallene i de største norske byene. Kristianias befolkning nesten fordoblet seg mellom 1870-85, fra 66.000 til 130.800 innbyggere. Med økt byggeaktivitet i byene, utvidelse av jernbanenettet, og økt handel og
