Ørkenspredningen i Afrika er blitt erklært død av forskere gjentatte ganger de siste 30 årene. Likevel kommer denne fortellingen stadig tilbake - uansett hvor mye man slår løs på den med fakta.
I 1990 skrev jeg en artikkel med tittelen: "Ørkenspredning - en myte?". Som en del av mitt første forskningsarbeid, en hovedoppgave i geografi gjort ferdig et par år tidligere, hadde jeg studert flybilder fra Nord-Mali. De viste store områder med døde trær etter tørken på midten av 1980-tallet. Sahel-området sør for Sahara så definitivt ørkenaktig ut. Mye tydet på at ørkenen var i ferd med å spre seg. Men allerede de første årene etter tørken kunne man se at vegetasjonen var i ferd med å komme tilbake og ørkenen bli grønn igjen.
I 1990 var denne prosessen så vidt begynt. Ved jevnlige besøk til de samme områdene på 1990- og 2000-tallet så jeg, nærmest fra et besøk til et annet, hvordan naturen endret seg dramatisk gjennom omfattende gjengroing, som vi kaller det i Norge. Ny skog vokste til, beitegress kom tilbake og det ble mer vann å se. I dag er det tett skog på områder hvor jeg den gangen målte stor avskoging.
Ny innsjø
Nå er det for farlig å reise til dette området på grunn av konflikten mellom staten og ulike væpnede grupper. Men under mitt siste besøk i 2007 var for eksempel en ny innsjø oppstått: Lac Agoufou.
Da jeg besøkte Mali første gang 20 år tidligere, var den 1400 km lange hovedveien mellom Bamako og Gao helt ny. Den ble bare kalt "le goudron" (asfalten), fordi det var den eneste asfaltveien i landet. De siste 10-15 årene har denne veien vært blokkert i flere måneder hvert år av Lac Agoufou, som har lagt seg
