NBS-nytt
11.06.2018
Pendelen er i ferd med å svinge tilbake. Tilhengerne av å bruke Journal Impact Factor og derav deriverte parametre (nedenfor betegnet JIF) til å bedømme kvalitet i forskning har hatt ti-femten gode år der de har herjet fritt. Den tiden begynner vi nå å se slutten på. Den første alvorlige snubletråden for JIF-brukerne var DORA, Declaration of Research Assessment (1), fra 2012.
... Hauger av forskere og over hundre forskningsorganisasjoner har nå undertegnet erklæringen. Målet med DORA var og er å fastslå at innholdet av en publikasjon er viktigere enn det innpakningspapiret den kommer i. Altså: Det viktige er hva som står i en publikasjon, ikke hvor den er publisert. Dessverre var DORA begrenset til å fortelle hvor hodeløst og uvitenskapelig det er å bruke JIF; noe brukbart og tidseffektivt alternativ var ikke i sikte. Det ble anbefalt å lese de artiklene man ønsket å evaluere i stedet for å stole på en tvilsom parameter som JIF. La oss spole femten år tilbake i tid. Da tok JIF over markedet som en indikator på kvalitet i forskning. Det ble hevdet at JIF aldri skulle brukes til å evaluere enkeltarbeider eller enkeltforskere, men vi vet nå at siden den gang har metoden vært selvfølgelig og nærmest enerådende. Hva er den faglig-vitenskapelige begrunnelsen for å bruke JIF? Jeg kan ikke si å ha sett noen data som støtter bruken av IF som kvalitetsindikator. Men jeg kjenner til en lang rekke undersøkelser og analyser som sier det motsa
Gå til mediet


































































































