Ren Mat
17.06.2016
Både Harald Hårfagre og det dansk-norske kongehuset har eid gården. Nonnekloster har det også vært her. I dag er det tiende generasjon Horneman som bebor og driver Reins Kloster, i et hus nærmest blottet for møbler nyere enn år 1900. Driften er derimot topp moderne.
ETTER TJUE ÅR borte fra hjemgården innså Hans Henrik Horneman at det var muligheter på den ærverdige farsgården. Han flyttet hjem, la om til økologisk melkeproduksjon, og startet en helt ny æra på gården. Han hadde bodd i Bergen, Trondheim og Oslo, utdannet seg til kunstner i England, var blitt urban. Så tok han et verdivalg. I dag bor Hans Henrik Horneman og kona Sissel Grimsrud i en nasjonalskatt. I det store huset som har 34 rom bruker de bare fire til hverdags. Hjemmet deres er fredet, og i mange av rommene setter Riksantikvaren foten ned for ommøblering.
Det plager dem ikke. Men det som derimot kan ta fra Hornemann nattesøvnen er å tenke på hvordan iskrystallene oppfører seg i iskremen de produserer på gården.
PÅ ALTANEN til den monumentale hovedbygningen er villbringebær temmet i leirkrukker. En katt strekker seg dovent mellom kurvstolene. Horneman serverer is med smak av safran og ristede pinjekjerner. Smaken er umulig å sammenligne med noe annet. Bitter safran i samspill med søt fløteis er i perfekt balanse. Safran er kostbart og lages av de tørkede arrene til safrankrokusen. Til ett kilo safran kreves minst 70 000 krokuser.
- Safranis er for spesielt interesserte, men ideene er ikke hentet fra løse luften, sier Horneman.
Smakene henter han fra litteraturen. Der avslører ismesterne dog ikke sine innerste hemmeligheter, så mye av isen de lager her på Reins Kloster er et resultat av prøving, feiling og kursing. For å oppnå optimal struktur og smak bruker Horneman god tid på produksjonen. Iskremen får sitt tilmålte døgn i pastøren, her varmes ismassen opp til 80 grader for å hemme vekst av mikroorganismer, før isen raskt kjøles ned til 4 grader. Deretter flyttes den over til en porsjonsfryser, fø
Gå til medietDet plager dem ikke. Men det som derimot kan ta fra Hornemann nattesøvnen er å tenke på hvordan iskrystallene oppfører seg i iskremen de produserer på gården.
PÅ ALTANEN til den monumentale hovedbygningen er villbringebær temmet i leirkrukker. En katt strekker seg dovent mellom kurvstolene. Horneman serverer is med smak av safran og ristede pinjekjerner. Smaken er umulig å sammenligne med noe annet. Bitter safran i samspill med søt fløteis er i perfekt balanse. Safran er kostbart og lages av de tørkede arrene til safrankrokusen. Til ett kilo safran kreves minst 70 000 krokuser.
- Safranis er for spesielt interesserte, men ideene er ikke hentet fra løse luften, sier Horneman.
Smakene henter han fra litteraturen. Der avslører ismesterne dog ikke sine innerste hemmeligheter, så mye av isen de lager her på Reins Kloster er et resultat av prøving, feiling og kursing. For å oppnå optimal struktur og smak bruker Horneman god tid på produksjonen. Iskremen får sitt tilmålte døgn i pastøren, her varmes ismassen opp til 80 grader for å hemme vekst av mikroorganismer, før isen raskt kjøles ned til 4 grader. Deretter flyttes den over til en porsjonsfryser, fø
