Advokatbladet
28.04.2017
Det er alltid interessant å åpne et nytt nummer av fagtidsskriftet Advokaten. Ved nærmere studier og gjennomlesing av de ulike oppslag kan man komme i forskjellige sinnsstemninger. De faglige innlegg bringer oss i en saklig tilstand.
De muntre innslag løsner på smilebåndet, og vi leser også med innlevelse og empati omtaler av våre fagkolleger på en glidende skala fra beundring, noen ganger krydret med et snev av misunnelse, andre ganger forskrekkelse og noen ganger medfølelse.
Men hvor ofte gir dette fagbladet oss en opphøyet stemning som må kunne karakteriseres som en følelse av lykke?
Da jeg bladde gjennom Advokatbladets nr. 2 for 2017 og kom til side 42, sluttet jeg blaingen og begynt å lese. En advokat fra Bergen med det for en jurist relevante etternavn Lexau fortalte at vi jurister må slutte å tenke at det er domstolene våre som må ta seg av oppståtte konflikter. I stedet må vi bidra til å løse konflikter på annen måte. Og ikke nok med det. Forfatteren hadde tatt en
Gå til medietMen hvor ofte gir dette fagbladet oss en opphøyet stemning som må kunne karakteriseres som en følelse av lykke?
Da jeg bladde gjennom Advokatbladets nr. 2 for 2017 og kom til side 42, sluttet jeg blaingen og begynt å lese. En advokat fra Bergen med det for en jurist relevante etternavn Lexau fortalte at vi jurister må slutte å tenke at det er domstolene våre som må ta seg av oppståtte konflikter. I stedet må vi bidra til å løse konflikter på annen måte. Og ikke nok med det. Forfatteren hadde tatt en
