Arbeidsmanden
10.01.2019
Møt vaktmestrene på Bergen Travpark, de som varmer opp restauranten på hestemøkk og rykker inn på banen med traktor om et dyr løper løpsk.
På Åsane utenfor Bergen ligger det et område som holder på kuldegradene bedre enn andre. På de store slettene, atten tusen kvadratmeter i alt, er det løpsbaner, staller og innhengninger for hester. Dampen står rundt dyrene der de puster ut etter en treningsøkt i opp mot seksti kilometer i timen.
På grusveien inn mot stallene kommer to hester i mildt trav. Hovene slår beroligende mot bakken, hestene pruster lunt og sulkyen humper bak i samme rytmiske melodi. På trærne er det rimfrost, motlyset tegner et bilde av idyll, men det skal jobbes.
Inne i en stall treffer vi en kar som soper høy og møkk fra gulvet, et øye med store, mørke pupiller glipper vennlig mot oss fra en av båsene.
- Vi skal treffe vaktmestrene her, vet du hvor de er? spør vi. Arbeidskaren smiler.
- Nei, vaktmestrene - jeg vet ikke - de er nå over alt.
En kald grop
Det er som vaktmesteren vi kjenner fra skolen, dette universalmennesket som var over det hele, som reparerte porten når den hadde fått seg en trøkk, skiftet pære i overheaden, låste opp gymsalen og snekra ned plank når scenegulvet begynte å bule.
Vaktmesteren på skolen var alltid blid, det er også Frode Kaarevik, der han kommer imot oss i arbeidsdress og lue. Han er en av tre vaktmestre på Bergen Travpark, og vi lurer: Hva er det de gjør på jobben? Løsner slåen inn til innhengningene, skifter lyspærer i Rikstoto-boden og sørger for at høyttaler-anlegget funker når åtte- ti hester peser inn på oppløpssiden i TV-sendt dramatikk, hver løpsdag?
Frode Kaarevik rekker fram en neve, den har volum som en boksehanske og er rødsprengt i minusgradene.
- Er det fire grader i resten av Åsane, er det åtte minus hos oss. Det er et kaldt høl, dette her.
I kuskenes garderobe
Vaktmesteren sier det med varme, på samme måte som han hilser på de forbipasserende:
- Hei, hei, åssen går det? Er det en bra dag, Larsen? Det er godt, ja!
Frode Kaarevik er på etternavn med alle i det som er Norges største treningssenter for hester. Ti travtrenere har stall her, og trenerne leier igjen ut plass til privatpersoner som eier hest - på det meste har opp mot to hundre dyr plass i innhengninger og staller.
- Der er banemesteren, sier Kaarevik, ved en traktor står en langstrakt fyr med et skeivt smil. Han heter Ole Natland og er vaktmester han også.
Tredjemann Øystein Rasmussen møter vi inne på det som kan se ut som et lite klubbhus. På døra henger det en meny med diverse frityr, travkroa er oppe hver løpsdag. Det
Les opprinnelig artikkelPå grusveien inn mot stallene kommer to hester i mildt trav. Hovene slår beroligende mot bakken, hestene pruster lunt og sulkyen humper bak i samme rytmiske melodi. På trærne er det rimfrost, motlyset tegner et bilde av idyll, men det skal jobbes.
Inne i en stall treffer vi en kar som soper høy og møkk fra gulvet, et øye med store, mørke pupiller glipper vennlig mot oss fra en av båsene.
- Vi skal treffe vaktmestrene her, vet du hvor de er? spør vi. Arbeidskaren smiler.
- Nei, vaktmestrene - jeg vet ikke - de er nå over alt.
En kald grop
Det er som vaktmesteren vi kjenner fra skolen, dette universalmennesket som var over det hele, som reparerte porten når den hadde fått seg en trøkk, skiftet pære i overheaden, låste opp gymsalen og snekra ned plank når scenegulvet begynte å bule.
Vaktmesteren på skolen var alltid blid, det er også Frode Kaarevik, der han kommer imot oss i arbeidsdress og lue. Han er en av tre vaktmestre på Bergen Travpark, og vi lurer: Hva er det de gjør på jobben? Løsner slåen inn til innhengningene, skifter lyspærer i Rikstoto-boden og sørger for at høyttaler-anlegget funker når åtte- ti hester peser inn på oppløpssiden i TV-sendt dramatikk, hver løpsdag?
Frode Kaarevik rekker fram en neve, den har volum som en boksehanske og er rødsprengt i minusgradene.
- Er det fire grader i resten av Åsane, er det åtte minus hos oss. Det er et kaldt høl, dette her.
I kuskenes garderobe
Vaktmesteren sier det med varme, på samme måte som han hilser på de forbipasserende:
- Hei, hei, åssen går det? Er det en bra dag, Larsen? Det er godt, ja!
Frode Kaarevik er på etternavn med alle i det som er Norges største treningssenter for hester. Ti travtrenere har stall her, og trenerne leier igjen ut plass til privatpersoner som eier hest - på det meste har opp mot to hundre dyr plass i innhengninger og staller.
- Der er banemesteren, sier Kaarevik, ved en traktor står en langstrakt fyr med et skeivt smil. Han heter Ole Natland og er vaktmester han også.
Tredjemann Øystein Rasmussen møter vi inne på det som kan se ut som et lite klubbhus. På døra henger det en meny med diverse frityr, travkroa er oppe hver løpsdag. Det


































































































