Panorama Nyheter
09.02.2018
Norge har investert 400 millioner bistandskroner i forskning for at kommende generasjoner skal få noe å spise. Blant forskernes oppgaver er å finne og lagre matplantenes ville slektninger. Det haster. Årsak: klimaendringer.
Deepa Singh Shrestha og de andre forskerne er på vandring i Chitwans nasjonalpark i det sørlige Nepal. På stiene i parken har vi og forskerne følge av gode, lokalkjente livvakter; en skogvokter og en svær hunnelefant. Elefanten tar teten, den er vant til å kjenne lukta av villdyr, som det er mange av i denne parken.
Forskerteamet må, bokstavelig talt, bevege seg raskt. Ikke på grunn av villdyrene. Men i en verden der mennesker underlegger seg mer og mer natur og klimaet endrer seg, er arbeidet med å finne matplantenes ville slektninger en kamp mot klokka.
På jakt etter villris
Deepa Singh Shrestha er prosjektleder og den eneste kvinnen i forskerteamet. Denne gang er det ris det handler om for forskerne, en ekstremt viktig kilde til ernæring. I Nepal spiser folk ris hver dag. Risen er både mettende og rik på B-vitaminer.
Men i takt med klimaendringene blir det stadig vanskeligere å dyrke ris. Ekstrem tørke og flom er bare noen av utfordringene. Forskerne tror urgamle risarter, såkalte ville slektninger, kan være løsningen.
Ville plantearter er i slekt med sine dyrkede fettere på Asias tettbeplantede åkrer og rismarker, men kan ha egenskaper som de moderne planteslagene mangler. For eksempel sykdomsresistens og evne til å takle ekstreme værskifter. Ved å krysse ville slektninger med kultiverte sorter kan disse egenskapene overføres.
Grytidlig morgen
Deepa Singh Shrestha er prosjektleder, utdannet botaniker og den eneste kvinnen i forskerteamet. Hun holder skarpt utkikk med omgivelsene. Utfordringen er å finne stedene der villrisen vokser. Det er det som er hovedutfordringem for forskerteamet i dag.
Klokka er bare seks om morgenen, og den leirete bakken kryr av bittesmå blodigler. Turen skulle ta en time. Vi har allerede vært ute i to.
- Her! roper plutselig forskerkollegaen Krishna Hari Ghimire. Men strået han holder i hendene viser seg å være falsk alarm. Det er ikke villris. Vi leter videre...
Både rikt og fattig
Nepal kan beskrives som både fattig og rikt på samme tid. Landet er i ferd med å komme seg på beina igjen etter en langvarig borgerkrig. For to år siden ble landet også rammet av et kraftig jordskjelv som kostet 9000 mennesker livet. Selv om andelen fattige er blitt redusert siden 1990-tallet, er Nepal fortsatt et av verdens fattigste land. Det er dessuten tettbefolket. På et område tilsvarende snaut halvparten av fastlands-Norge bor det nesten 40 millioner mennesker.
- Vi er fattige, men vi er rike på biologisk mangfold. Nepal er et av landene i verden med størst biologisk mangfold. Her finnes det vekster som ikke eksisterer noen andre steder, sier Deepa Singh Shrestha.
FNs mat- og jordbruksorganisasjon, FAO, anslår at 75 prosent av de planteslagene som ble dyrket i verden ved starten av 1900-tallet, har forsvunnet. For å hindre at flere lider samme skjebne har den internasjonale organisasjonen Crop Trust tatt initiativ til et prosjekt som handler om å samle inn frø fra vi
Gå til medietForskerteamet må, bokstavelig talt, bevege seg raskt. Ikke på grunn av villdyrene. Men i en verden der mennesker underlegger seg mer og mer natur og klimaet endrer seg, er arbeidet med å finne matplantenes ville slektninger en kamp mot klokka.
På jakt etter villris
Deepa Singh Shrestha er prosjektleder og den eneste kvinnen i forskerteamet. Denne gang er det ris det handler om for forskerne, en ekstremt viktig kilde til ernæring. I Nepal spiser folk ris hver dag. Risen er både mettende og rik på B-vitaminer.
Men i takt med klimaendringene blir det stadig vanskeligere å dyrke ris. Ekstrem tørke og flom er bare noen av utfordringene. Forskerne tror urgamle risarter, såkalte ville slektninger, kan være løsningen.
Ville plantearter er i slekt med sine dyrkede fettere på Asias tettbeplantede åkrer og rismarker, men kan ha egenskaper som de moderne planteslagene mangler. For eksempel sykdomsresistens og evne til å takle ekstreme værskifter. Ved å krysse ville slektninger med kultiverte sorter kan disse egenskapene overføres.
Grytidlig morgen
Deepa Singh Shrestha er prosjektleder, utdannet botaniker og den eneste kvinnen i forskerteamet. Hun holder skarpt utkikk med omgivelsene. Utfordringen er å finne stedene der villrisen vokser. Det er det som er hovedutfordringem for forskerteamet i dag.
Klokka er bare seks om morgenen, og den leirete bakken kryr av bittesmå blodigler. Turen skulle ta en time. Vi har allerede vært ute i to.
- Her! roper plutselig forskerkollegaen Krishna Hari Ghimire. Men strået han holder i hendene viser seg å være falsk alarm. Det er ikke villris. Vi leter videre...
Både rikt og fattig
Nepal kan beskrives som både fattig og rikt på samme tid. Landet er i ferd med å komme seg på beina igjen etter en langvarig borgerkrig. For to år siden ble landet også rammet av et kraftig jordskjelv som kostet 9000 mennesker livet. Selv om andelen fattige er blitt redusert siden 1990-tallet, er Nepal fortsatt et av verdens fattigste land. Det er dessuten tettbefolket. På et område tilsvarende snaut halvparten av fastlands-Norge bor det nesten 40 millioner mennesker.
- Vi er fattige, men vi er rike på biologisk mangfold. Nepal er et av landene i verden med størst biologisk mangfold. Her finnes det vekster som ikke eksisterer noen andre steder, sier Deepa Singh Shrestha.
FNs mat- og jordbruksorganisasjon, FAO, anslår at 75 prosent av de planteslagene som ble dyrket i verden ved starten av 1900-tallet, har forsvunnet. For å hindre at flere lider samme skjebne har den internasjonale organisasjonen Crop Trust tatt initiativ til et prosjekt som handler om å samle inn frø fra vi
