Ren Mat
13.03.2019
De er unge, de er handlekraftige, de er ofte kvinner og de står i bresjen for en grønnere verden. Vi har møtt Anja Bakken Riise, som leder folkebevegelsen Framtiden i våre hender. For Anja er klimahandling lik menneskerettigheter. #detskjer
FRAMTIDSSCENARIO; klimakrisen er avlyst. Vi spoler tilbake for å finne ut hvordan det gikk til. Jo, folket trodde på at klimakrisen kunne snu, og handlet deretter med hjelp fra gode ledere. Uforståelige tall og forkortelser ble byttet ut med mobiliserende fortellinger som ga håp i en dyster tid. For det hviskes om at så lenge man har håp og er overbevist om at klimaendringene er reelle og lever deretter, er krisen avverget.
Miljøverneren Øystein Dahle sa i et tidligere intervju med Ren Mat at vi mangler tydelige forbilder og ledere som kan gå foran og ta gode valg. Men det tror vi ikke lenger på. For på frontlinjen av den grønne omstillingen står en rad av unge aktivister, ildsjeler fra en ny generasjon, som Greta Thunberg, Penelope Lea og Anja Bakken Riise.
Folkebevegelsen Framtiden i våre hender kan sies å være miljøverner Erik Dammanns manifest. På stiftelsesmøtet i 1974 møtte 2000 mennesker opp, i dag er organisasjonen landets største miljøorganisasjon, som kan skilte med en rekke gjennomslag for en mer miljøorientert og rettferdig verden. Det kan tenkes at å lede dette flaggskipet for norsk miljø- og rettferdighetsaktivisme er en av de viktigste posisjonene i dag. Ren Mat tok en prat med Anja Bakken Riise som har tatt på seg lederhatten, som den første kvinnelige - og yngste - lederen i Framtiden i våre hender.
ETTER Å HA SATT oss ned i en brukt femtitallsstol med en kopp kaffe i Miljøhuset der Framtiden i våre hender holder til, går vi rett på sak og spør Anja hva hun ville gjort som klima- og miljøminister for en dag. - Oi oi! Hvor skal jeg begynne ...? Jeg ville startet med å igangsette en avvikling av oljeindustrien og tilrettelegge for en rettferdig omstilling, et begrep fra fagbevegelsen. Som lederen i International Trade Union Confederation, Sharan Burrows, sier «there are no jobs on a dead planet». At vi må opprettholde oljeindustrien for å sikre sysselsetting har jo vært kronargumentet i Norge lenge. Men vi vet jo at det ødelegger planeten og livet på jorda. Da må vi finne en måte å sysselsette de det gjelder på, uten å ødelegge planeten. Så først, tilrettelegge for overgangen fra olje til grønne arbeidsplasser, sier Anja.
- Det er morsomt at dere spør, for jeg ble akkurat spurt om det samme da jeg holdt foredrag for logistikkselskapet Asko og Norgesgruppen. De gjør enormt mye innen elektrifisering av driften sin og har imponerende mål, og det er viktig, for vi må ha med oss næringslivet. Asko var tydelig på at det trengs både gulrot og pisk. Mitt forslag var en belønningsordning der de som satser klimavennlig støttes til å fortsette, og de som nekter å bli med på den reisen vil stå igjen som taperne, sier Anja.
Hun mener vi må bort fra den gamle lineære økonomimodellen der vi tar ressurser ut av jorda og produserer noe som tilslutt ender opp som søppel. - Vi må over i en sirkulær kretsløpsbasert økonomimodell. Istedenfor at et produkt ender opp som avfall, så går det inn i ny produksjon, og brukes igj
Gå til medietMiljøverneren Øystein Dahle sa i et tidligere intervju med Ren Mat at vi mangler tydelige forbilder og ledere som kan gå foran og ta gode valg. Men det tror vi ikke lenger på. For på frontlinjen av den grønne omstillingen står en rad av unge aktivister, ildsjeler fra en ny generasjon, som Greta Thunberg, Penelope Lea og Anja Bakken Riise.
Folkebevegelsen Framtiden i våre hender kan sies å være miljøverner Erik Dammanns manifest. På stiftelsesmøtet i 1974 møtte 2000 mennesker opp, i dag er organisasjonen landets største miljøorganisasjon, som kan skilte med en rekke gjennomslag for en mer miljøorientert og rettferdig verden. Det kan tenkes at å lede dette flaggskipet for norsk miljø- og rettferdighetsaktivisme er en av de viktigste posisjonene i dag. Ren Mat tok en prat med Anja Bakken Riise som har tatt på seg lederhatten, som den første kvinnelige - og yngste - lederen i Framtiden i våre hender.
ETTER Å HA SATT oss ned i en brukt femtitallsstol med en kopp kaffe i Miljøhuset der Framtiden i våre hender holder til, går vi rett på sak og spør Anja hva hun ville gjort som klima- og miljøminister for en dag. - Oi oi! Hvor skal jeg begynne ...? Jeg ville startet med å igangsette en avvikling av oljeindustrien og tilrettelegge for en rettferdig omstilling, et begrep fra fagbevegelsen. Som lederen i International Trade Union Confederation, Sharan Burrows, sier «there are no jobs on a dead planet». At vi må opprettholde oljeindustrien for å sikre sysselsetting har jo vært kronargumentet i Norge lenge. Men vi vet jo at det ødelegger planeten og livet på jorda. Da må vi finne en måte å sysselsette de det gjelder på, uten å ødelegge planeten. Så først, tilrettelegge for overgangen fra olje til grønne arbeidsplasser, sier Anja.
- Det er morsomt at dere spør, for jeg ble akkurat spurt om det samme da jeg holdt foredrag for logistikkselskapet Asko og Norgesgruppen. De gjør enormt mye innen elektrifisering av driften sin og har imponerende mål, og det er viktig, for vi må ha med oss næringslivet. Asko var tydelig på at det trengs både gulrot og pisk. Mitt forslag var en belønningsordning der de som satser klimavennlig støttes til å fortsette, og de som nekter å bli med på den reisen vil stå igjen som taperne, sier Anja.
Hun mener vi må bort fra den gamle lineære økonomimodellen der vi tar ressurser ut av jorda og produserer noe som tilslutt ender opp som søppel. - Vi må over i en sirkulær kretsløpsbasert økonomimodell. Istedenfor at et produkt ender opp som avfall, så går det inn i ny produksjon, og brukes igj
