Panorama Nyheter
12.04.2019
Bokaktuelle Stig Jarle Hansen mener verdens beslutningstakere ikke har forstått de bakenforliggende årsakene til den afrikanske jihadismen. - De internasjonale nettverkene har betydning, men den viktigste forklaringen finner vi lokalt, sier professoren. Av Espen Røst
Da ti militante islamister angrep Radisson Blu-hotellet i Malis hovedstad Bamako en novembermorgen i 2015, ble minst 170 gjester tatt som gisler. Gjennom tolv lange timer var hotellet, som var populært blant vestlige tilreisende, beleiret av den al-Qaida-inspirerte terrorgruppa al-Mourabitoun.
Verden holdt pusten, mens internasjonale nyhetsbyråer kom med løpende oppdateringer. Da maliske soldater - bistått av spesialsoldater fra både USA og Frankrike - til slutt stormet hotellet, fant de 22 drepte.
På samme måte som da Mokhtar Belmokhtar i 2013 angrep Statoilanlegget i Algerie (fem nordmenn ble drept) og da al-Shabaab angrep kjøpesenteret West Gate i Nairobi samme år, skapte angrepet i Bamako overskrifter verden rundt. Ved alle de tre terroraksjonene var det omkomne fra vestlige land.
Fra Mali i vest til Somalia i øst, holder militante islamister millioner av afrikanere på tå hev - hver eneste dag. Det er terrorens natur, og med boka
«Horn, Sahel and Rift - Fault-lines of the African Jihad» søker Stig Jarle Hansen å beskrive de bakenforliggende årsakene til at militsgrupperinger fortsatt terroriserer deler av Afrika:
Hvorfor er områdene rundt Tsjadsjøen «røde soner»? Hvorfor er Sahelbeltet tumleplass for voldelige grupperinger? Og hvorfor får al-Shabaab fortsette å destabilisere deler av Somalia? Hansen, som er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mener verdens beslutningstagere ikke har forstått de afrikanske jihadistene.
- De internasjonale terrornettverkene spiller en rolle, men den viktigste forklaringen finnes i den lokale konteksten, sier Hansen.
Gjenoppstår, gang på gang
Bistandsaktuelt møter professoren på hans kontor i Tivolibygningen ved universitetet på Ås. Vi har tatt med et Afrika-kart, og spør om han kan tegne inn hvor de farligste terrorgruppene opererer.
NMBU-professoren gjentar at han mener lokalpolitikk er den viktigste årsaken til at al-Shabaab, Boko Haram og den nystartete fraksjonen JNIM eksisterer, men sier det er essensielt å trekke historiske linjer for å forstå bakgrunnen for jihadistenes fremmarsj. Han tegner en grønn ring rundt Sudans hovedstad Khartoum, der Osama bin Laden bodde i første halvdel av 1990-årene.
- Osama bin Laden skapte kontaktnettverk og plantet noen frø som senere skulle bli veldig viktige for fremveksten av jihadisme - også i Afrika. Bin Laden fulgte et afrikansk mønster, der stater benytter seg av ikke-statlige grupper som allierte i sitt eget land og som redskap i utenrikspolitikken. Al-Qaida ble faktisk delegert ansvar og oppgaver fra Sudans myndigheter. I mange tilfeller fungerte terrornettverket som president Omar al-Bashirs forlengede arm.
Hansen mener bin Laden og terrornettverket trente opp væpnede grupper som var allierte i Sudans regionale maktspill. Med de grønne sirklene og strekene på kartet (se neste side; red. anm) ønsker han å vise al-Qaidas påvirkning på regionen i den perioden bin Laden fikk «fritt leide» av Sudans president og teologen og politikeren Hassan al-Turabi.
- De grønne pilene indikerer retninger for støtte til organisasjoner som Allied Democratic Forces (ADF) i DR Kongo, Eritrean Islamic Jihad, al-Itihaad al-Islamiya i Somalia og Groupe salafiste pour la prédication et le combat (GSPC) i Algerie. I Eritrea finner vi ikke lenger viktige ettervirkninger av dette, men det gjør vi både i Mali og Somalia. GSPC i Algerie ble senere til AQIM - så Osama Bin Laden og Sudan har vært viktig for fremveksten av jihad på det afrikanske kontinentet, sier Hansen.
Professoren påpeker at det har vært mange spådommer om de ulike gruppenes undergang opp gjennom årene.
- Men de har klart å gjenoppstå gang på gang.
Han legger til et «hvorfor?», og svarer selv:
- Det enkle svaret er at man i stor grad har prøvd
Gå til medietVerden holdt pusten, mens internasjonale nyhetsbyråer kom med løpende oppdateringer. Da maliske soldater - bistått av spesialsoldater fra både USA og Frankrike - til slutt stormet hotellet, fant de 22 drepte.
På samme måte som da Mokhtar Belmokhtar i 2013 angrep Statoilanlegget i Algerie (fem nordmenn ble drept) og da al-Shabaab angrep kjøpesenteret West Gate i Nairobi samme år, skapte angrepet i Bamako overskrifter verden rundt. Ved alle de tre terroraksjonene var det omkomne fra vestlige land.
Fra Mali i vest til Somalia i øst, holder militante islamister millioner av afrikanere på tå hev - hver eneste dag. Det er terrorens natur, og med boka
«Horn, Sahel and Rift - Fault-lines of the African Jihad» søker Stig Jarle Hansen å beskrive de bakenforliggende årsakene til at militsgrupperinger fortsatt terroriserer deler av Afrika:
Hvorfor er områdene rundt Tsjadsjøen «røde soner»? Hvorfor er Sahelbeltet tumleplass for voldelige grupperinger? Og hvorfor får al-Shabaab fortsette å destabilisere deler av Somalia? Hansen, som er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mener verdens beslutningstagere ikke har forstått de afrikanske jihadistene.
- De internasjonale terrornettverkene spiller en rolle, men den viktigste forklaringen finnes i den lokale konteksten, sier Hansen.
Gjenoppstår, gang på gang
Bistandsaktuelt møter professoren på hans kontor i Tivolibygningen ved universitetet på Ås. Vi har tatt med et Afrika-kart, og spør om han kan tegne inn hvor de farligste terrorgruppene opererer.
NMBU-professoren gjentar at han mener lokalpolitikk er den viktigste årsaken til at al-Shabaab, Boko Haram og den nystartete fraksjonen JNIM eksisterer, men sier det er essensielt å trekke historiske linjer for å forstå bakgrunnen for jihadistenes fremmarsj. Han tegner en grønn ring rundt Sudans hovedstad Khartoum, der Osama bin Laden bodde i første halvdel av 1990-årene.
- Osama bin Laden skapte kontaktnettverk og plantet noen frø som senere skulle bli veldig viktige for fremveksten av jihadisme - også i Afrika. Bin Laden fulgte et afrikansk mønster, der stater benytter seg av ikke-statlige grupper som allierte i sitt eget land og som redskap i utenrikspolitikken. Al-Qaida ble faktisk delegert ansvar og oppgaver fra Sudans myndigheter. I mange tilfeller fungerte terrornettverket som president Omar al-Bashirs forlengede arm.
Hansen mener bin Laden og terrornettverket trente opp væpnede grupper som var allierte i Sudans regionale maktspill. Med de grønne sirklene og strekene på kartet (se neste side; red. anm) ønsker han å vise al-Qaidas påvirkning på regionen i den perioden bin Laden fikk «fritt leide» av Sudans president og teologen og politikeren Hassan al-Turabi.
- De grønne pilene indikerer retninger for støtte til organisasjoner som Allied Democratic Forces (ADF) i DR Kongo, Eritrean Islamic Jihad, al-Itihaad al-Islamiya i Somalia og Groupe salafiste pour la prédication et le combat (GSPC) i Algerie. I Eritrea finner vi ikke lenger viktige ettervirkninger av dette, men det gjør vi både i Mali og Somalia. GSPC i Algerie ble senere til AQIM - så Osama Bin Laden og Sudan har vært viktig for fremveksten av jihad på det afrikanske kontinentet, sier Hansen.
Professoren påpeker at det har vært mange spådommer om de ulike gruppenes undergang opp gjennom årene.
- Men de har klart å gjenoppstå gang på gang.
Han legger til et «hvorfor?», og svarer selv:
- Det enkle svaret er at man i stor grad har prøvd
