Fontene forskning
15.12.2022
Håvard Aaslund savner å være sosialarbeider. Da hjelper det å drive med aksjonsforskning.
En gruppe bostedsløse kvinner som strevde med rus ble kjent med hverandre på en akuttovernatting i Oslo. De bestemte seg for å hjelpe seg selv til et bedre liv. I 2014 startet de sitt eget hjem i form av et boligprosjekt som de styrte som et borettslag. En frivillig organisasjon var villig til å finansiere prosjektet på én betingelse; det skulle følges av en forsker. Den forskeren ble Håvard Aaslund, en sosionom på vei inn i akademia.
Belastet begrep
Forskningsprosjektet skulle komme til å utfordre Aaslund på måter han ikke hadde forestilt seg. Kvinnene opplevde nemlig sosialarbeiderspråket som fremmedgjørende, undertrykkende og diskriminerende. De mente at ordet bruker er et negativt, belastet begrep som holdt dem fast i en passiv rolle. Dessuten var de ikke brukere i boligprosjektet. Dette var jo ikke en tjeneste som fantes, det var noe de skapte selv. Altså var de medarbeidere, beboere, entreprenører, forklarer Aaslund.
- De var veldig tydelige på at begrepene vi bruker i sosialt arbeid skapte barrierer. Det traff noe i meg, og det utfordret meg som forsker. Jeg skulle jo skrive om rusavhengige og bostedsløse, ord de altså opplevde som diskriminerende sier Aaslund.
Ord som bolig og bofellesskap ble også skrotet. Kvinnene ville, som folk flest,
Les opprinnelig artikkelBelastet begrep
Forskningsprosjektet skulle komme til å utfordre Aaslund på måter han ikke hadde forestilt seg. Kvinnene opplevde nemlig sosialarbeiderspråket som fremmedgjørende, undertrykkende og diskriminerende. De mente at ordet bruker er et negativt, belastet begrep som holdt dem fast i en passiv rolle. Dessuten var de ikke brukere i boligprosjektet. Dette var jo ikke en tjeneste som fantes, det var noe de skapte selv. Altså var de medarbeidere, beboere, entreprenører, forklarer Aaslund.
- De var veldig tydelige på at begrepene vi bruker i sosialt arbeid skapte barrierer. Det traff noe i meg, og det utfordret meg som forsker. Jeg skulle jo skrive om rusavhengige og bostedsløse, ord de altså opplevde som diskriminerende sier Aaslund.
Ord som bolig og bofellesskap ble også skrotet. Kvinnene ville, som folk flest,
