Psykisk helse
19.09.2022
Vi var venner, mødre, hundeeiere og støttemedlemmer på treningssenteret, samlet for etterlengtet vin og prat. Jeg hadde vurdert å melde avbud helt til det siste.
Gruingen skulle vise seg både begrunnet og ubegrunnet. Etter litt innledende famling, fant vi roen over et glass. Vi var innom skilsmisse, senvirkninger av cellegift, long covid og sorg over å miste et barn. For å nevne noe. Sorg og tragedie skjules bak naboens ruter, husker jeg at jeg tenkte. Fellesskapsfølelsen som oppstår når flere blottlegger at «livet skjer» er overveldende. Hjertet mitt var vidåpent.
For damen med long covid var dette første sosiale kveld på fem måneder. Ikke ulikt meg, men det sa jeg ikke. Fra å arbeide, ivareta familie og leve aktivt, endte hun i statistikken alle fryktet. Fra mildt korona-forløp til total utmattelse. Empatien banka sånn i brystet at jeg satt fremoverlent og lyttet på dette tidspunktet. I ukesvis lå hun i sengen, fullstendig tappet og på utsiden av normal eksistens.
Gå til medietFor damen med long covid var dette første sosiale kveld på fem måneder. Ikke ulikt meg, men det sa jeg ikke. Fra å arbeide, ivareta familie og leve aktivt, endte hun i statistikken alle fryktet. Fra mildt korona-forløp til total utmattelse. Empatien banka sånn i brystet at jeg satt fremoverlent og lyttet på dette tidspunktet. I ukesvis lå hun i sengen, fullstendig tappet og på utsiden av normal eksistens.


































































































