Nigerianske myndigheter later som om de er for likestilling. Men samtidig opprettholder de et miljø som gjør det mulig å utnytte og voldta kvinner og jenter.
Aksjonen #16DaysofActivism, tar for seg spørsmål som kvinners rettigheter, diskriminering og vold mot kvinner. I det den tar til, innser jeg at jeg i år deltar med en solid følelse av kynisme og håpløshet.
I landet jeg bor, Nigeria, dukker det opp nye sjokkerende og vonde historier om seksuell utnyttelse hver dag, noe som er nesten ubeskrivelig vanskelig for meg som aktivist, kvinne og mor til en liten jente. Det er ikke alltid lett å skille mine egne traumatiske opplevelser fra historiene som når meg gjennom mitt arbeid eller i sosiale medier. Noen ganger føles situasjonen håpløs.
Ofre for trafficking
For tre uker siden kom nyheten om at 26 unge nigerianske jenter var funnet døde på et skip ved kysten av Italia. De var i alderen 14 til 18 år og man mistenker at alle var ofre for trafficking.
Samtidig, hadde jeg nettopp tatt fatt på utformingen av en forsvarskampanje for å presse det nigerianske politiet til å etterforske saken, der en 14 åring var blitt gjeng-voldtatt og drept i sitt hjem i Lagos i juli. Jeg hadde akkurat møtt hennes far og bror. Begge uttrykte dyp forferdelse og skuffelse over politiets totale mangelen på interesse. Offerets mor, som hadde vært innlagt på sykehus etter sjokket over å ha mistet sin datter så plutselig og voldelig, hadde ikke greid å sove hjemme etter at hun kom ut. Da jeg spurte offerets far hvordan hans kone hadde det, svarte han: "Hvordan tror du hun tar det? De drepte barnet vårt, og inge
