- Et frø ble sådd i Beijing, sier Inger Skjelsbæk.
Samme år som kvinnekonferansen fant sted, kom hun til Institutt for fredsforskning (PRIO) som hovedfagsstudent i psykologi. Instituttet ble i sin tid (1959) opprettet av blant andre Ingrid Eide og Mari Holmboe Ruge, forskere med forgreninger til kvinne- og fredsbevegelsen. Men kjønnsperspektivene hadde siden forsvunnet fra PRIO, ifølge Skjelsbæk.
Psykologistudenten var interessert i hvordan kjønn konstrueres, og lurte på:
- Er det forskjell på menn og kvinner når det gjelder krig og fred? Er kvinner fredeligere?
Skjelsbæk tror ikke det er iboende forskjeller som gjør at kvinner er mer fredelige enn menn, men mener det vesentlige er at menn og kvinner har ulike erfaringer med seg inn i for eksempel fredsprosesser.
Tema for oppgaven hennes ble kvinner og krigserfaringer, og da hun var ferdig, hadde UD kontaktet PRIO med et ønske om å initiere forskning om kjønn og konflikt. Skjelsbæk ble en naturlig del av det videre arbeidet, og første bidrag var til opplæring om kjønnstematikk i FN-systemet. Instituttet fortsatte å følge opp. Skjelsbæk fikk midler til en doktorgrad om kvinners erfaringer etter krigen på Balkan. Hun følte hele tiden støtte fra ledelsen ved PRIO, kjønnsaspekter ved krig og konflikt var noe de skulle drive med. Men selv var hun usikker.
- På slutten av 1990-tallet var dette så marginalt. Å holde på med d
