Tenk deg at du er en ung kvinne på 20 år som ligger i senga og har gitt opp. Du har i lang tid vært plaget med smerter i kroppen, men ingen behandling har hjulpet. Nå er uførepapirene klare. Du er snart én av mange norske kvinner som faller ut av arbeidslivet med diagnosen fibromyalgi. Og det før arbeidslivet egentlig hadde begynt. Men hadde det trengt å gå sånn?
- Med en eller flere operasjon kunne mange av disse blitt friske, forteller Jan Roar Orlin, forsker og spesialist i generell kirurgi og ortopedi. Etter mange år som overlege ved Førde Sentralsjukehus, er han nå pensjonist i privat praksis.
Trening gjør alt verre
Orlin har brukt store deler av et langt arbeidsliv på å behandle og forske på pasienter med smertelidelser. Han forteller at for noen grupper kan kirurgiske inngrep være løsningen. Det gjelder blant annet de pasientene hvor smertene skyldes såkalt perifer nervekompresjon, at nervene får det for trangt i en passasje og blir klemt sammen. Det kan skje ulike steder i kroppen.
Med en eller flere operasjon kunne mange av disse blitt friske.
- Pasientene kan ha smerter og kramper i leggene som hindrer aktivitet, gir dårlig søvnkvalitet og elendig livskvalitet. Trening gjør alt bare verre, og smertene sprer seg til andre deler av kroppen. Hvis vi kjører en test hvor vi provoserer leggmuskulaturen, kan de kjenne smerter på ulike steder som knær, hofter og skulderblad. Det ser vi når vi ber dem visualisere smertene ved hjelp av smertetegninger.
- På samme måte kan de ha sammenklemte nerver i armer og hender. Både sammenklemming i armene og i beina kan gi smerter i rygg og nakke, som legene ikke nødvendigvis finner ut av.
Rammer særlig kvinner med hormonforstyrrelser
Ifølge Orlin er to tredjedeler av smertepasientene hans kvinner. Halvparten av dem har i tillegg en hormonforstyrrelse, s
