I mitt arbeid med Lancet-artikkelen jeg er invitert til å skrive, vekker det irritasjon hver gang det i mitt litteratursøk kommer opp en betalingsmur som skiller tastetrykk fra tekst. Og dette skjer så alt for ofte. Til tross for at UiO abonnerer på 30 588 elektroniske tidsskrifter (ja, du leste riktig!) så finnes det langt flere tidsskrifter enn disse som er av interesse for UiOs forskere. Hos meg vekker betalingsmuren irritasjon før jeg eventuelt betaler og klatrer over. For forskere i land med svak økonomi kan betalingsmuren væreuoverstigelig.
Kostnad på kunnskap bidrar til å opprettholde og forsterke ulikhetene i det globale samfunnet. Det er stor enighet om at åpen tilgang er løsningen. Dette ble bekreftet gjennom den høringsrunden vi nettopp hadde om rapporten fra Brekke-utvalget (Arbeidsgruppen for nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater).
Rapporten foreslår insentiver og retningslinjer som tar sikte på å styre forskerens valg av publiseringskanal. Intensjonen er god, men dette er en farlig vei å gå. At forskeren selv velger hvor forskningen skal publiseres er en grunnleggende del av den akademiske frihe
