SKOG
03.10.2023
Egentlig kan Simon Andersson Støa oppsummere hva han mener med «å være fremme i skoa» på følgende måte: han skal tilpasse skogen slik at den består av enkelttrær, uansett art, slik at de blir stabile og solide i god vekst. Slike trær tåler det utroligste. Også hvordan klimaet blir.
SIDEN ÆRVERDIGE ÅSNES KOMMUNESKOGER (ca. 78 000 dekar, hvorav rundt 70 000 dekar produktiv skog) ble gjort om til et kommunalt foretak, KF, i 2014, har det blitt gjort en skikkelig ryddejobb, både arronderingsmessig og skogskjøtselsmessig. Målet er en planmessig og ikke minst fremtidsrettet eiendom som skal sikre 1,5-2,5 millioner kroner i overskudd til det kommunale nærings- og utviklingsfondet. Kommuneskogen skal også oppfylle kravet om å være områder for turgåere, sankere og jegere pluss at det biologiske mangfoldet ivaretas. Styrets tre politikere og to fagfolk har bestemt at kommuneskogen skal styrkes for fremtiden, og skogsbestyrer Simon Andersson Støa har lagt til et punkt til: de skal være «fremme i skoa» ved å følge ny og etablert forskning, og teste ut forskjellige driftsformer.
BLEDNING
Arbeidet har allerede gitt resultater. Man begynner å høste gode økonomiske overskudd (6,2 millioner kroner i fjor), men viktigere er at både forskere, fagfolk, bevisste skogeiere og mange andre har lagt merke til hva som skjer innover de slake åsene i Åsnes. Selveste NMBU-professor Andreas Brunner er personlig på plass her ofte. I sommer samlet han 65 interesserte for å se i praksis hvordan man kan bygge om skogen fra en tett og like gammel granskog til en mer levende og robust skog bestående av ulike trær i alle høyder og alder med store kroner (og dermed stor rot, for det henger sammen) som er robuste nok til å tåle det vi tror kommer.
Teknikken kalles bledning og betyr oppsummert å hogge de største trærne over en bestemt brystdiameter, f.eks. 35 cm., slik at de yngre trærne rundt får lys og næring nok til å vokse videre. I tillegg skal foryngelsen, rekrutteringen, gå naturlig uten store flater og planting. Vi snakker om lukket hogst utført hvert 10-15 år utfra faste fire meter brede stikkveier. Fire meter fordi den bredden tetter trærne på sidene igjen uten volumtap.
Simon Andersson Støa kaller fasen de er i for
Gå til medietBLEDNING
Arbeidet har allerede gitt resultater. Man begynner å høste gode økonomiske overskudd (6,2 millioner kroner i fjor), men viktigere er at både forskere, fagfolk, bevisste skogeiere og mange andre har lagt merke til hva som skjer innover de slake åsene i Åsnes. Selveste NMBU-professor Andreas Brunner er personlig på plass her ofte. I sommer samlet han 65 interesserte for å se i praksis hvordan man kan bygge om skogen fra en tett og like gammel granskog til en mer levende og robust skog bestående av ulike trær i alle høyder og alder med store kroner (og dermed stor rot, for det henger sammen) som er robuste nok til å tåle det vi tror kommer.
Teknikken kalles bledning og betyr oppsummert å hogge de største trærne over en bestemt brystdiameter, f.eks. 35 cm., slik at de yngre trærne rundt får lys og næring nok til å vokse videre. I tillegg skal foryngelsen, rekrutteringen, gå naturlig uten store flater og planting. Vi snakker om lukket hogst utført hvert 10-15 år utfra faste fire meter brede stikkveier. Fire meter fordi den bredden tetter trærne på sidene igjen uten volumtap.
Simon Andersson Støa kaller fasen de er i for


































































































