Fagpressenytt

I den forbindelse skulle jeg, rett før jeg satte med til datamaskinen for å skrive denne artikkelen, skru ned en skinne over en hems på arbeidsrommet. Det var vanskelig å komme til, skinna var skrudd godt til for 25-30 år siden av dem vi kjøpte leiligheten av, og jeg er upraktisk. Det kom helt sikkert en del iltre og høylytte utrop fra meg til min kone i løpet av arbeidets gang før alle skruene var ute og lista demontert. Men til min overaskelse: da jeg skrudde på datamaskinen for å begynne på denne artikkelen, kom det opp en annonse for et redskap særdeles velegnet til å skru ut gamle og fastrustede skruer. Det kan illustrere temaet for mitt bidrag i dette nummeret: overvåkingskapitalismen og hvordan bibliotekfeltet bør forholde seg til den.

Artikkelen har også et annet utgangspunkt: I april ble jeg bedt om å holde et foredrag på årsmøtet i Nordnorsk biblioteklag. Oppdraget var å diskutere hvilke konsekvenser digitaliseringen har for bibliotekenes rolle.
Det overordnede svaret på spørsmålet jeg ble stilt, er det enkelt å svare på. Digitalisering eller ikke - bibliotekenes rolle er grunnleggende sett den samme som den alltid har vært: Bibliotekene skal fremme opplysning, kunnskap og interesse for litteratur og lesing; de skal bidra til en opplyst og informert offentlighet og de skal være møteplasser for i sine lokalsamfunn. I sum skal bibliotekene bidra til at menneskene i størst mulig grad kan leve sitt liv som myndige, frie og selvstendige individer i samfunn med andre.
Men utfordringene bibliotekene står overfor med hensyn til å løse disse oppgavene i en digital kontekst, er alt annet enn enkle. En del av disse utfordringene er blitt tatt opp i bibliotekforskningen så vel som i de faglige samtalene på praksisfeltet. Hvordan kan bibliotekene bidra til å motvirke den fragmenteringen av den offentlige samtalen og framveksten av ekkokamre som digitaliseringen lette kan lede til? Det temaet er det forsket ganske mye på og det er diskutert mye.