Fagpressenytt

... sirkulere i 1964, har mye av diskusjonen rundt kommunikasjon av etterretningsprodukter dreid seg om å tydeliggjøre hvordan man oppgir sannsynligheter. Det er lagt ned mye arbeid i å teste ut og stan- «Det står dardisere forholdet mellom tall og ord. lite om I dag finner man resultatet av i de åpne dette arbeidet i ulike etterretningsdoktriner, også i Norge. Det mest fremtredende eksemplet er definisjonslister av typen man finner i politiets og Forsvarets etterretningsdoktriner (se tabell).
Omsatt i praksis, kan man ha ett etterretningsprodukt som sier at sannsynligheten for sabotasje mot kraftforsyningsanlegget i et gitt geografisk område i inneværende år ligger på 10 prosent, mens et annet produkt omtaler sannsynligheten som nærmere 40 prosent. Begge tallene skal da i henhold til doktrinene kommuniseres utad som «lite sannsynlig».
I prinsippet kan begge etterretningsproduktene være like gode. VARIERER I KVALITET Men er alle etterretningsprodukter like gode? Selvsagt ikke. Produktets kvalitet avhenger nødvendigvis av forutsetningene som gjaldt da produktet ble utformet. Én måte å kommunisere disse forutsetningene på er gjennom konfidens.
Det står forbausende lite om konfidens i de åpne norske etterretningsdoktrinene: Politiets etterretningsdoktrine omtaler ikke konfidens i det hele tatt, mens Forsvarets etterretningsdoktrine anbefaler å utvise forsiktighet i bruk av konfidens «for å unngå forvirring