- Jeg har ikke gjort det lett for meg selv, sier Eriksen og gløtter mot stuebordet.
Der ligger Afrika, den siste av de over femti bøkene som Eriksen har skrevet, redigert eller bidratt i. Undertittelen røper hvilket arbeid den tidligere professoren ved Høgskolen i Oslo (i dag OsloMet) har måttet legge ned.
Fra de første mennesker til i dag, lyder den. Hele historien, altså.
- Jeg synes det har vært viktig å vise hvordan alle de viktige stegene i menneskets utvikling fram mot det vi i dag - av én eller annen grunn - kaller det kloke, tenkende mennesket, ble tatt i Afrika, sier Eriksen.
Han ramser opp: Bruken av ild og verktøy, utviklingen av hjernen og språket, øyeblikket vi reiste oss opp på to bein og begynte å befolke kloden.
- Det gir en slags samhørighet å innse at vi alle er afrikanere, i slekt. Det har gjort inntrykk på meg, og jeg håper at alvoret kom fram.
Mye tyder på det. «En ypperlig'totalhistorie'», skrøt Forskerforums anmelder. «En triumf», roste Morgenbladet. Siden utgivelsen før jul har forlaget måttet trykke tre nye opplag for å møte etterspørselen.
- Men arbeidet med boka har ikke bare vært lystbetont. Overhodet ikke. Det har også vært veldig vanskelig og strevsomt, sier Eriksen alvorlig.
Likevel skrev han den. Han var nødt.
Kultursjokk på «Katta»
Tore Linné Eriksen er en av Norges fremste historikere og folkeopplysere. Men han vokste ikke opp i en akademisk familie. Faren var billakkerer, moren frisør. Tore og hans to brødre vokste opp i en trang leilighet på Kolbotn, like utenfor Oslo.
Han var den skoleflinke og den eneste som skulle utdanne seg. Det lå ingen videregående skoler på Kolbotn, men kommunen hadde et par plasser på Oslo katedralskole for sine beste elever. «Katta» var typi